Søndagstanker
2. november 2025
Allehelgens dag
Luk. 6,20-23
Å være salig
Det er Alle helgens dag til søndag. Mange vil gå på gravlunden og legge krans og/eller tenne lys på gravene til sine kjære. Det er dager hvor vi minnes de vi har mistet.
I mange kirker er det gudstjenester hvor navnene på de som er gått bort det siste året leses opp og man tenner lys for dem.
Vi møter igjen vår sorg, samtidig som vi ser framover.
I Bibelteksten fortelles det at Jesus løftet blikket, så på disiplene og talte til dem: «Salige er dere fattige (…).
Salig er et ord vi ikke bruker så mye lengre.
I tidligere tider hendte det at noen brukte uttrykk som «min salige hustru», i meningen min avdøde hustru. Det var nok opprinnelig et uttrykk for at den avdøde var kommet hjem til Gud, til himmelen, altså er frelst.
Salig er i Bibelen et ord som uttrykker en lykkeønskning eller en velsignelse. En som er salig, er en som er i en misunnelsesverdig posisjon.
Her er det Jesus som taler om at de fattige, de som sulter og de som gråter er salige. Grunnen til at Jesus sier at de er salige er ikke først og fremst på grunn av at dette er mennesker som er fattige, sulter eller gråter, men fordi det er mennesker som tror.
Det blir tydeligere mot slutten av søndagens tekst der Jesus sier at «Salige er dere når folk hater dere (…) for Menneskesønnens skyld!»
Så peker han tydelig framover – til himmelen, til det evige liv hos Gud.
Midt i sorgen og savnet blir vi denne søndagen minnet om han som er vår Frelser og at de som tror på ham får evig liv i himmelen.
Jesus sier senere i Lukasevangeliet: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» (Luk. 11,28).
Hanne Sinkerud