En grav i en navnet minnelund har en egen navneplate på felles minnesmerke. Hver minnelund er formgitt av en landskapsarkitekt som tolker oppgaven ut fra landskapsrommet, med hensyn til de etterlatte og behovet for graver på den enkelte gravplass. Den første navnete minnelunden ble plassert i Åsane, og nå har vi tilsvarende minnelunder i Fana, Fyllingsdalen, Loddefjord, Nygård, Antveit, Møllendal, Storetveit og altså Åsane. Alle er unike og formgitt på forskjellige måter.
Vil øke kunnskapen om tilbudet
Kirkeverge Mette Svanes var svært glad for å kunne invitere til 10-årsmarkering for navnet minnelund på Litteraturhuset.
- 81% av bergenserne valgte i fjor kremasjon. Litt av poenget med 10-årsmarkeringen er å spre kunnskap om navnete minnelunder, forklarer Svanes.
Markeringen på Litteraturhuset tok et blikk på hvorfor hele 20 prosent av bergenserne nå velger denne gravleggingsformen, og samtalte om både bruk og formgivning i Bergen og ellers i verden, arealeffektivitet og tilbakemelding fra brukerne.
Førsteamanuensis Rannveig Søndergaard Holm ved Institutt for landskapsarkitektur i Ås viste til flere spennende minnelunder i Sveits og Nederland, og også en gravplass i Bærum, der hele gravplassen er en navnet minnelund.
Beliggenhet, minnesmerke og romlige kvaliteter

På bildet: landskapsarkitektene Frode Røynesdal, Erik Bjerkelund og Johan Abrahamsson gav oss innblikk i formgivingsprosessen når en navnet minnelund blir til.
Erik Bjerkelund er landskapsarkitekt i Akasia, og har formgitt mange av våre navnete minnelunder i Bergen. Han fortalte om Fyllingsdalens navnet minnelund, og hvordan han tar utgangspunkt i stedet når han starter arbeidet.
Johan Abrahamsson er landskapsarkitekt i Curve studio, og formgav minnelunden på Loddefjord gravplass som stod ferdig i 2025. Han tok oss med rundt verden for å se noen ulike minnelunder til inspirasjon, og snakket om tre kriterier for gode minnelunder: 1) Beliggenhet 2) minnesmerket 3) romlige kvaliteter.

På bildet: leder for gravplassmyndigheten, Anne B. Jønsson, kirkeverge Mette Svanes og seniorrådgiver i BKF Bjarne Skarestad.
Anne B. Jønsson er leder for gravplassmyndigheten i Bergen kirkelige fellesråd, og har god kjennskap til brukernes tilbakemelding og behov. For eksempel er det flere som ønsker å reservere graver til ektefelle/partner, også i navnet minnelund.
Gravplassmyndigheten har som mål å etablere en ny navnet minnelund i året (i snitt) og at det skal være finnes et tilbud i hver bydel. Nå mangler vi i Arna og Ytrebygda.
- Det er ikke et mål i seg selv at alle skal bruke navnet minnelund, men at vi har forskjellig gravleggingstilbud. Vi skal fremdeles ha tilbud om kistegraver og urnegraver, forteller Jønsson.
Seniorrådgiver Bjarne Skarestad i Bergen kirkelige fellesråd gav noen svar på kompliserte spørsmål. Hvor arealeffektiv er de navnete minnelundene? Det kommer an på flere aspekter, som for eksempel topografi, viser tallene.
Spennende med erfaring fra andre land
I publikum satt både naturforvalter Marie Hepsøe Torpe (t.v.) og landskapsarkitekt Emilie Netskar, begge svært interessert i navnete minnelunder og gravplasser.
Netskar har vært med og tegnet gravkart og noen plantefelt, og jobber nå med nye prosjekter.
De to syntes det var spennende å se hvordan folk i ulike land bruker gravplassene, hvordan man gravlegger og bruker arealene andre steder.
- Det er spennende å se hvordan det er i endring fra kistegraver til mer bruk av navnet minnelund. Hva gjør det med bruken og opplevelsen av kirkegårdene i bybildet, lurer Torpe på. Hun jobber med både byplanlegging og naturmangfold.
- Det er interessert å se at det finnes så mange løsninger!