Per Lønning kom hjem da han som 36 åring ble utnevnt som domprost i Bergen. Han var født i Bergen og hadde slektsrøttene fra Hordaland. Han hadde doktorgrad både i teologi og filosofi og var en kjent politiker. Med en slik bagasje vil en kunne tenke at han hadde overkjørt et prestekollegium som nesten uten unntak var eldre enn han. Men slik ble det ikke.
Han var en inspirator og et forbilde både som menighetsprest og som leder. Mange ble forbløffet da domprosten uanmeldt sto på trappen og ville hilse på hos "hvermannsen" i menigheten. Han fylte Domkirken når han inviterte til temakvelder eller samtalekvelder der han hadde med seg profilerte og meningsdyktige personer på prekestolen. Hver uke samlet han prestene i prostiet: Først til morgenandakt i Johanneskirkens kapell, og dernest til tekstgjennomgåelse og matpakke hjemme i domprostboligen på Sydneshaugen.
Det var nok ikke lett for Lønning å si ja til det kallet han fikk da bispedømmerådet ønsket å nominere ham til biskop i 1987. I kamp mot ny abortlov hadde han gått av som biskop i Borg i 1975, og i Bjørgvin var abortsaken fortsatt et høyprofilert stridstema. Det var et tydelig opplevd kall fra Gud og kirken som gjorde at han sa ja. Dette "kallet ovenfra" ble en forankring for tjenesten hans hele denne siste tiden.
Lønning fikk 7 år som biskop i Bjørgvin. Han utviste stor handlekraft og tok sjelden taktiske hensyn. Mange i bispedømmet kan fortelle om episoder hvor Lønning uten diskusjon ryddet vekk julegleder og annet upassende inventar fra alter og kirkerom når han kom på besøk.
Lønning ruvet så lenge han var i embete. Han valgte å slutte som biskop da han var 66 år. En grunn til hans forholdsvis tidlige avgang var at han på denne måten håpet å stå friere til enda ivrigere kamp for kirken i samfunnet. Men uten en plattform og posisjon ble han dessverre i langt mindre grad hørt. I ettertid så han at han sluttet for tidlig, og det er en vurdering mange vil dele.
Per Lønning var av de aller mest betydelige kirkeledere vi har hatt her i landet etter krigen. Hans kapasitet var ekstraordinær. Men i alt han var og gjorde, ville han først og fremst være en Kristus-forkynner og en formidler av evangeliet. Svært mange er takknemlige for tjenesten han gjorde som biskop og domprost her i Bjørgvin og Bergen. Som Lønnings etterfølgere som biskoper i Bjørgvin ser vi mange spor etter en uvanlig verdifull tjeneste. Vi lyser fred over Per Lønnings gode minne.
Halvor Nordhaug
Ole D. Hagesæther