Klimabarometeret 2024 dokumenterer at engasjementet for klima daler. De unge klimaengasjerte opplever at de blir avfeid i møte med politikere. Psykologer forklarer at dette skyldes apati og ansvarsfraskrivelse fra de som styrer. Det skjer rett og slett ikke nok, og unge føler seg avfeid, slås det fast i Klimabarometeret 2024.
Ungdommens kirkemøte har en rekke konkrete utfordringer til Den norske kirke, blant annet at kirken alltid tenker grønt i investeringer og at den prioriterer etiske og bærekraftige valg i sitt arbeid med digitalisering.
Kallet er helt klart
Malin Hegenscheidt Ørum fra Den norske kirkes ungdomsutvalg er saksordfører i saken Unge i kirken for bærekraft. Hun er ikke i tvil om at dette er en aktuell sak nå i 2025.
– Dette er viktig fordi vi har fått oppdrag fra Gud om å forvalte jorden. Som kirke bør vi være bevisste dette kallet og jobbe med det på alle områder. Akkurat nå jobber kirken mye med digitalisering, derfor er det nevnt spesielt i vedtaket. Det kirken gjør på digitalisering, kan bety noe for klimaet. I tillegg er det også viktig at kirken har investeringer der det gir mest framtidshåp, sier Hegenscheidt Ørum.
Rikt land har stort ansvar
På Sundvollen, der UKM foregår, ble det også gjort vedtak om at Den norske kirke skal tydeliggjøre hvordan kristne verdier, som forvalteransvar, nestekjærlighet og rettferdighet, er forenlig med tre av bærekraftsmålene. Betyr det at kristne har et ekstra ansvar for klima?
Mathea Axelsen Lie fra organisasjonen Ung kirkesang har også sittet i komiteen som har behandlet saken Kirkens unge om bærekraft, og hun tenker ikke helt sånn på det.
– Det står i Bibelen at vi har et forvalteransvar, og dette må vi ta seriøst. Vi må være forbilder for hverandre som kristne, og kirken bør gå foran og vise at det er mulig å gjøre endringer som gir synlige resultater, ikke bare for oss kristne, men for alle. Jeg synes det er litt vanskelig å si at vi har ekstra ansvar som kristne, ikke fordi vi ikke skal passe på gaven vi har fått, men fordi jeg mener at alle, verden over, har felles ansvar for fremtiden vår og for de som kommer etter oss. Dette er et samarbeidsprosjekt! Uansett, det som ligger på oss, har ikke blitt tatt ordentlig tak i ennå. Norge er dårligst i klassen på bærekraftsmålene 13, 14 og 15, og det kan vi ikke være bekjente av. Vi er et rikt land med stort økonomisk overskudd og vi mener at det gir oss et ekstra ansvar.
Radikalt nok?
Unge i kirken for bærekraft ble saken med desidert flest vedtakspunkt, men så veldig revolusjonerende er ikke de 14 vedtakene. Blant annet ble det vedtatt at Den norske kirke skal tilgjengeliggjøre informasjon om klima- og miljøarbeid i kirken, og oppfordre menigheter til å bli aktive medlemmer av Grønn kirke. Kunne kirkens unge folkevalgte vært enda mer radikale?
– Det er begrenset hva UKM kan vedta. Vi har snakket masse i komiteen om mye som ikke har kommet med i vedtaks form, for da hadde det blitt veldig mange flere enn 14 vedtak. Når vi nå har behandlet saken, mener vi har vi har sparket kirken litt bak. Vi synes ikke kirken har gjennomført alt de har vedtatt, og dette vil vi minne om, fortsetter Mathea Axelsen Lie.
Framtidshåpet lever
– Så når det sies at Greta Thunberg-generasjonen ikke er død, da er det feil?
– Jeg tror det er mer det at vi er lei av at det prates mye om klima, men det skjer lite. Det er da vi mister pågangsmotet. Vi vil se resultatet på det som vedtas! Vi vil at rapporter fra kirkens arbeid rundt klima legges ut, det skal være synlig for oss hva som skjer. For vi har ikke mistet motet. Framtidshåpet forsterkes når vi snakker om det her på UKM, vi er mange som mener dette er viktig, og nå har vi vedtak på det, avslutter Malin Hegenscheidt Ørum og Mathea Axelsen Lie.
Saken Unge i kirken for bærekraft ble enstemmig vedtatt på UKMs nest siste dag, søndag 5. oktober. Vedtaket vil publiseres på kirken.no/ukm