Mobiltelefonen har utvilsomt kvaliteter som er bra for menneskelige relasjoner, men er også et verktøy som kan brukes til mobbing og utfrysing. Derfor ønsker ungdomsdemokratiet i kirken at det jobbes for trygge mobilfrie arrangement og leirer.
Komiteen som har jobbet med saken på UKM har blant annet bestått av Rasmus Elias Myklebust, Den norske kirkes ungdomsutvalg (DnkU) og Henriette Bøe, fra Bjørgvin.
Henriette deltar for første gang, og Rasmus, som også er saksordfører på mobbesaken, er på sitt sjette UKM. Begge tror mobilfrie arrangement har mye godt ved seg.
Tryggere rom uten mobil
– Jeg ser på dette som en mulighet til å skape et tryggere sted, eller trygge soner. Vi trenger noen frisoner hvor man kan være seg selv, ikke være redd for å uttrykke seg fordi det kan bli fanget på mobilen. Vi ser at mobilen kan brukes til å henge ut enkeltindivider og brukes som et verktøy til mobbing. Hvis vi klarer å fjerne mobilen som det uromomentet det er, tror jeg flere vil tørre å uttrykke seg selv, sier Henriette Bøe.
Kirken følger rett og slett en trend med dette vedtaket, mener Rasmus Elias Myklebust.
– Det er generelt en endring i storsamfunnet på mobilbruk. De store mobiloperatørene har kampanjer for å få folk til å legge mobilen vekk i pauseboks, og koble seg mer på livet. Vi er veldig avhengige av mobiltelefonen i vår generasjon, og det kan misbrukes. Men samtidig er det nødvendig ofte og for mange å ha tilgang til telefonen, til ulike apper, og man må kanskje være tilgjengelig på telefonen. Derfor tenker vi det må være opp til de ulike menigheten å bestemme hvem og hvor man skal ha lov til å ha med mobil, og hvor det skal være mobilfritt.
– Det viktigste med dette forslaget er at de unge skal være trygge, at de blir sett og ivaretatt, fortsetter Bøe.
Etter at mobbingen er over
I vedtaket ønsker også UKM at kirken skal være en aktiv støttespiller i kampen mot mobbing og utenforskap, der en også har fokus på senskader etter mobbing. Hvordan skal man gjøre dette?
– Den norske kirke bør generelt ha mer fokus på mobbing, for det påvirker både barn, unge og unge voksne i dagliglivet, i skole og i arbeid, og det skjer dessverre også i kirken. Vi mener at kirken bør være en aktør som er aktiv i arbeidet for et varmere samfunn og er en pådriver for dette, sier delegaten fra Bjørgvin, og fortsetter.
– Vi har fokusert mye på at samarbeid med andre aktører er viktig, for eksempel samarbeid med de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene, og vi ønsker å få til samarbeid med antimobbeorganisasjoner. Der kan vi hente kompetanse og erfaring som vi kan dra nytte av, og her kan også kirken være med og dele av sine erfaringer.
Saksordføreren mener at lokalkirken kan vise tydelig hvor det er hjelp å få.
– I min menighet har vi forbønnstjeneste, og presten er tilgjengelig for prat, i tillegg til at vi har ringetjeneste. Alle menigheter bør ha både fysiske og digitale oppslag om hvor man kan få hjelp, for eksempel at man kan ringe Kirkens SOS om man ønsker en prat om det vonde.
Henriette Bøe er opptatt av at selv om mobbingen tar slutt, kan senskadene være der for alltid.
– Både mobbeofferet og mobberen har det vanskelig, og det er en viktig del av kirkens oppgave å hjelpe. Så er det sånn at selv om mobbingen kanskje en dag er over, kan senskadene være der livet ut. Dette ønsker vi også å sette søkelyset på, for livslange konsekvenser av mobbing kan være så ødeleggende, og her håper vi kirken kan utgjøre en forskjell, avslutter Bøe, fra sitt første kirkemøte.
Vedtaket vil bli publisert på nettsiden til UKM.