Utgangspunktet for den uvanlige turen, var at kantor Bent Erik Hodnebrog i Greverud menighet hadde gode og varige minner fra sine besøk i landet da han selv var ung student. Han bodde der i et halvt år, hos en lokal familie, lærte språket santali og kulturen i landet å kjenne. Og reiste tilbake flere ganger i årene etter. Møtet med santali-folket i nordvest hadde vært så spennende og gitt så intense opplevelser, at dette var noe han ville dele med dagens unge, 14 år etter at han sist besøkte landet.
- Ungdom i Oppegård i dag lever med sine utfordringer i hverdagen og i sosiale medier. Det blir en slags boble. En tur til Bangladesh og hverdagslivet der, ville være med på å sette eget liv i perspektiv, tenkte jeg. Da oppdager vi at på mange måter er vi like, samtidig som mange av deres utfordringer er mer grunnleggende. Der handler det om mat på bordet og et trygt familieliv. Selvrealisering, shopping og ferieturer er det de færreste som kan bry seg med i Bangladesh, forteller Hodnebrog.
Kun kaldtvann for gjester fra nord
På turen bodde ungdommene på gjestehus med det som i Norge karakteriseres som svært enkel standard: fellesbad med dusj uten temperaturregulering og do som var hull i gulvet. Over alt ble de likevel behandlet som viktige og til dels fornemme gjester fra Norge. I møter med lokalbefolkningen fikk nordmennene rituell fotvask, blomsterkrans om halsen, danseoppvisninger og små forestillinger, alt sittende på stas fremst i blant annet kirkene de besøkte.
Karoline Storli Tveit (18) mener reisen var en opplevelse for livet.
- Vi fikk møte mennesker som media sjelden forteller om. Ikke de som nødvendigvis jobber på fabrikker under veldig dårlige arbeidsforhold, men de som ikke har mye, men likevel setter stor pris på det de har. Jeg ble overrasket over alt det positive vi fikk se; at landet er så frodig der, at de driver med mye jordbruk og at mennesker er så blide og gjestfrie. Det er sånt vi ikke får høre så mye om her hjemme.
Lite lys og mye varme
De unge fra Greverud er alle med i kor eller ungdomsarbeid, og kjenner hverandre fra leirer og kvelder sammen i kirken. Og for Emilie Hansen (18) var dette første turen utenfor Europa
- Jeg ble overrasket over hvor utrolig bra vi ble behandlet og hvor mye de gjorde for oss. En gang vi skulle spise middag hjemme hos en familie, gikk strømmen, og uten vifte ble det fryktelig varmt. Da sto verten og de andre og viftet med håndvifte og lyste med mobillykt på maten vår slik at vi kunne spise uten å smelte helt bort.
Hodnebrog ville vise arbeidet Santalmisjonen, nå Normisjon, har drevet med i Bangladesh i 150 år i år. Han ville at norsk ungdom skulle forstå hvordan det er å være kristen ungdom i et helt annen virkelighet enn den vi er vant til.
- I Norge er kristendommen en majoritetsreligion, mens de kristne i Bangladesh er i et svært lite mindretall. Som kristne er vi alle del i samme fellesskap og med denne turen ønsket jeg at ungdommene skulle få oppleve nettopp dette. Vi besøkte flere menigheter hvor vi fikk dele erfaringer og utveksle sanger og leker og vi fikk be sammen.
Skoleferie med læring
På turen lærte ungdommene om mikrokreditt, besøkte mikrokredittprosjekter, de var på sykehus og skoler, på søndagsskoler, på bibel- og husmorskole og kristne menigheter. Over alt møtte de barn, unge og voksne, og med tolk ble man litt kjent med hverandre.
Sofia Ekelund (17) synes møtene med mennesker og en fremmed kultur var veldig spennende.
- Det var veldig interessant å se hvordan folk levde i de forskjellige landsbyene vi besøkte. Jeg synes også det var spennende å smake på maten der, og synes det var flott å se at det var så frodig og varmt der. Og så er jeg veldig imponert over hvordan de får alt til å funke selv med mye mindre penger enn her i Norge!
Utvikling og håp for fremtiden
Kantoren og initiativtaker var svært fornøyd med turen, selv etter lange timer på fly, noen høye febermålinger og hyppige dobesøk blant de flere av unge på hjemveien – ikke noe som ga varige mén.
- Å reise med disse ungdommene var en stor glede. De var hele tiden positive og utforskende med det de ikke forsto, og de likte maten vi fikk servert. Det var hele tiden god stemning i gruppa selv om det noen netter ble lite søvn på grunn av varmen og en skikkelig gneldrehund den natta strømmen var borte, og alle lå og badet i egen svette. Dette var en god gjeng å reise med. I tillegg var det hyggelig for meg å se at landet har vært i utvikling siden sist. Flere ungdommer tar seg utdanning innenfor forskjellige fag og flere bytter ut jordhus og halmtak med mursteinshus med blikktak. Det er mye takket være den lokale kirkens stipendordning og mikrokreditt-program, og dette vet de norske ungdommene litt mer om nå enn de gjorde før vi dro. Da er det «mission accomplished», avslutter kantoren.
- Turen ble finansiert gjennom egenandel, ulike dugnader, i og utenfor menigheten, støtte fra menighetsrådet og studiestøtte fra K-stud. Bent Erik Hodnebrog fikk sin vanlige lønn fra Oppegård kirkelige fellesråd på turen.