Sterkt kirkefellesskap i en såret verden

Sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd har vært samlet i Sør-Afrika. – Viste hvor viktig det er å samles rundt samme bord og søke enhet i en verden som er grunnleggende splittet, sier lederen av KVs teologiske kommisjon.

Publisert:

Stephanie Dietrich, leder av Kirkenes verdensråds teologiske kommisjon, på talerstolen i Johannesburg i møte i sentralkomiteen. Foto: Albin Hillert.
Stephanie Dietrich, leder av Kirkenes verdensråds teologiske kommisjon, på talerstolen i Johannesburg i møte i sentralkomiteen. Foto: Albin Hillert.

– Kirkenes verdensråd er et unikt fellesskap for kristne fra hele verden. Møtet i sentralkomiteen i Johannesburg viste hvor viktig det er å samles rundt samme bord og søke enhet – i en verden som er grunnleggende splittet. Som medlemmer i Den norske kirke trenger vi denne påminnelsen om at vi er en del av denne ene Jesu Kristi kropp på jord som er Kirken, lokalt og globalt.

Slik oppsummerer Stephanie Dietrich, professor ved VID, det ukelange møtet i sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd (KV) som fant sted i Johannesburg 18.–24. juni.

Dietrich leder KVs teologiske kommisjon, Faith and Order, hvor også Den katolske kirke er medlem.

Midttømme gjenvalgt

Kirkenes verdensråd er det bredeste tverrkirkelige fellesskapet i verden, med sine drøye 350 medlemskirker i 120 land, med om lag 600 millioner medlemmer.

Sentralkomiteen møtes hvert annet år, og Den norske kirkes to medlemmer er Møre-biskop Ingeborg Midttømme og Kjetil Fretheim, professor ved MF og nestleder i Mellomkirkelig råd.

Biskop Midttømme ble gjenvalgt til KVs eksekutivkomite, som styrer organisasjonen mellom sentralkomitemøtene. Hun trekker også fram det sterke fellesskapet i KV:

– Fellesskapets med kristne fra så mange ulike kirkesamfunn og alle verdensdeler er en stor gave. Vi løfter blikket, ser hvilke kulturelle tradisjoner og rollemodeller som har preget oss og bak alt dette, kjernen i vår kristne tro. 

Tiår for klimarettferdighet og fest for Skaperen

Sentralkomiteen lanserte på møtet et «Tiår for klimarettferdighet», og oppfordrer også medlemskirkene til å feire en årlig fest 1. september for Skaperen og skaperverket.

Bakgrunnen for dette er et initiativ som den økumeniske partarken Bartolomeus tok for en del år siden til å markere «Season of Creation» i tiden 1. september til 4. oktober. Senere har Den katolske kirke og flere andre kirker sluttet seg til denne markeringen.

Også Den norske kirke har lang tradisjon for å feire Skaperverkets dag, men på ulike tidspunkt.

– Gud har gitt oss i oppdrag å forvalte hans skaperverk og ikke forbruke det i vår tid. Klimaendringene er også en teologisk utfordring, men de trenger politiske løsninger.  Jeg drar rett videre til nordisk bispemøte og tar med meg invitasjonen fra de ortodokse kirkene til alle oss andre om sammen å feire Day of Creation 1. september, sier biskop Midttømme.

Kirke i en såret verden

Å møtes i Sør-Afrika gav innblikk i et samfunn, som 30 år etter avskaffelsen av apartheid, fortsatt sliter med enorme sosiale og økonomiske utfordringer. Å reparere skadene etter apartheid, tar generasjoner.

Kirkene i Sør-Afrika spiller viktig rolle i forsoningsarbeid og som møtested for alle befolkningsgrupper. Etter 1994 fulgte noen optimistiske år, men nå har kirkene igjen inntatt en mer kritisk holdning til de politiske myndigheter og utfordrer dem til styre samfunnet i en mer rettferdig retning.

Biskop Midttømme reflekterer over møtet med Sør-Afrika:

– Det gir et sterkt bakteppe for de ulike fokusområdene vi har hatt hver formiddag som for eksempel koloniseringen av Afrika for 140 år siden. Den foregår fortsatt, om enn på andre måter.

Her har det blitt snakket om både viljen og evnen til å snakke sant om livet og om Gud, og hvordan Gudsbildet har blitt formet gjennom årelange lidelser.

– Gud har vært der hele tiden. Han lar oss aldri være alene. Dette blir et bærende håp i møte med dagens lidelser på andre livsområder og også i alle områder av verden, sier biskopen.


MF-professor Kjetil Fretheim og Møre-biskop Ingeborg Midttømme er Den norske kirkes medlemmer i sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd. 

Fredsarbeid

Selvsagt preget krigen i Ukraina og Midtøsten møtet, som fant sted mens angrepet på Iran foregikk. Samtidig var det deltakere fra Afrika, Asia, Stillehavsøyene og Latin-Amerika til stede. De ogløftet fram en rekke andre kriger og konflikter, som preger deres hverdag, men som ikke står høyt på dagsorden i Europa.

Kirkenes verdensråd har helt siden starten i 1948 hatt et sterkt freds- og menneskerettighets-engasjement. I KV går teologisk refleksjon og samfunnsengasjement hånd i hånd. Krig og kriser i verden former det teologiske arbeidet, og fortvilelse, kristen tro og håp formidles gjennom praktisk handling.  Sentralkomiteens mange uttalelser avspeiler et bredt globalt fredsengasjement.

Sitat

– Her møtes folk fra ulike kirkelige tradisjoner, verdensdeler og livssituasjoner. Vi er veldig forskjellige, men likevel forpliktet på hverandre og kristen tro. Vi spør: Hva betyr kristen tro i dag, og er kirkens oppgave i vår tid? Samtalene om dette er krevende, men først og fremst konstruktive og berikende. Begge deler tar jeg med meg tilbake til forskning og utdanning hjemme.

Det sier MF-professor Kjetil Fretheim, som også er medlem av sentralkomiteen. Han forteller at KV kom i dette møtet med en tydelig kritikk av Israels krigføring på Gaza.

– Når møtet finner sted i Johannesburg, er det ikke overraskende at situasjonen i Israel og Palestina leses i lys av apartheid-erfaringen i Sør-Afrika. KV har en lang historie med å kjempe mot rasisme og diskriminering, og spilte en viktig rolle i kampen mot apartheid i Sør-Afrika.

Han sier at kirkenes kamp mot og teologiske arbeid med apartheid har også betydd mye for KV.

– Gjennom hele sin historie har KV støttet opp om FN, folkeretten og internasjonalt fredsarbeid. Når KV forstår situasjonen i Israel/Palestina som en form for apartheid og insisterer på rettferdig fred, er det helt i tråd med dette. Når KV oppfordrer til sanksjoner, handler det om at denne forståelsen av situasjonen på bakken fører til fortvilelse og protest. Troen på alle menneskers likeverd, som skapt i Guds bilde, må også lede til handling.

1700 års-markering for konsilet i Nikea

I år er det 1700 år siden konsilet i Nikea, som er det første «globale kirkemøtet» som søkte å enes om kjernen i vår kristne tro. Bekjennelsen står ved lag, og forener, på tross av alle forskjeller og skillelinjer mellom kirkene og innad i kirkene.

– Det bør vi både feire, og det bør inspirere oss å søke enheten i vår egen kirke og med andre kirkesamfunn. Vi trenger enheten og fellesskapet, og verden trenger vår enhet i en tid der konflikt og splittelse er normalen, oppfordrer Dietrich.

Et møte i KVs sentralkomite består ikke bare av drøftinger, men også av sterkt åndelig fellesskap. Gudstjenester tre ganger om dagen i ulike kirketradisjoner, minner om fundamentet for fellesskapet.

Guds kirke på jord er en, og med alt vårt mangfold, er kristne sammen kalt til å forkynne evangeliet og synliggjøre Guds gode vilje for alle mennesker.

 

Trykk her for å lese mer om møtet og sentralkomiteens uttalelser.

 

Se flere bilder fra møtet i sentralkomiteen her

Foto Albin Hillert/Kirkenes verdensråd. 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"