Tina Razafimandimby Våje er student og medlem av Mellomkirkelig råds komite for internasjonale spørsmål.
I Vårt land spør hun: Er du våken? På tide å stå opp!
Les hele innlegget hennes her:
Det er valgår. Vi leter etter riktige svar, men stiller vi de viktige spørsmålene? Mediebildet i år mener at formueskatten er vår største sak. Hva med formuene vi mister ved å neglisjere skaperverket? Stortingsvalget er absolutt et verdivalg. Hvilke verdier står vi opp for?
I forrige uke snakket jeg med engasjerte personer som hadde reist fra hele Europa for å bli med på aksjon i Norge. Blant dem Greta Thunberg. Verden lytter til våre stemmer, fordi vi har makt, og det angår dem. Oljefondet vårt har makt. Investeringene våre angår dem. Industriene våre og forbruket vårt har makt, og utslippene og konsekvensene angår dem.
Ser vi samspillet? Våre medmennesker i det “globale sør” er majoriteten i verden. Mitt andre hjemland er Madagaskar. Som barn fikk vi store kometmøll på verandaen i regnskogen. Jeg lærte om viktige medisinplanter som ikke finnes noe annet sted. Men disse verdiene er under hardt press. De fleste gassere er bønder, og er avhengige av stabile natursystemer for å sikre livsgrunnlaget - ikke ulikt bønder i Norge. Klimaendringene truer sikkerheten. Jeg har familie som har fått avlingene ødelagt av mangel på regn, eller av flom i syklontiden. Ekstremværet kommer oftere og oftere. Når naturressursene verden over blir enda knappere, hva skjer da?
Å være gassisk og norsk minner meg på at verden er naturlig rik, men at ressursene er veldig – og unaturlig – skjevfordelte.
Det skytes i Kongo. Befolkningen på Gazastripen sultes ut. Den verste humanitære katastrofen i nyere historie, skjer nå i Sudan. Det bombes i Ukraina. Europa preges av interne uroligheter og økt polarisering, også i Norge. Jeg håper vi slipper å kjenne brutaliteten av krig på kroppen. Likevel må vi forholde oss til krisene som søsknene våre står i. Vi foreslår årsaker som fattigdom, ustabilitet eller manglende demokrati. Men hva med rå utnyttelse av mennesker og natur?
Kanskje vår største sikkerhetstrussel ikke er én stat, eller én innvandrergruppe, men grådighet satt i system.
Det er en vond, kognitiv dissonans mellom det vi sier og tror - og det vi gjør. Kontrastene mellom livene vi lever, som om ikke det fins noen fremtid, og livene vi utnytter for å opprettholde vår komfort. Enda en rekordvarm sommer ga idylliske badebilder på NRK. Men bak kulissene ble det så varmt at noen norske sykehus måtte avlyse operasjoner og omplassere kvinner som skulle føde. Det er godt med varme, men det er ikke meningen å ha varme badetemperaturer i Nord-Norge eller å dyrke vindruer på Sørlandet.
Hva kan jeg gjøre? Det er et spørsmål jeg har hørt og tenkt utallige ganger. Jeg skolestreiket i 2019, og jeg står her ennå. Har engasjementet noe for seg? Ja, for verdiene som består er verdt å bevare. Levende økosystemer er et sterkt livsgrunnlag - det er vår forsikring. Det er vår formue, vår skatt og vårt håp.
Når du møter en bonde fra Madagaskar, eller i Østfold, som ikke har nok mat til å fø dyra sine fordi tørken tok avlingen. Når du møter naboen din om 10 år, som flyktet fra en krig om retten til vannressurser. Når du møter ditt barnebarn, som aldri har hørt den fuglesangen du husker fra din barndom – hva sier du da? Skaperverket lytter. Våre neste lytter. Nå er det din tur til å bruke stemmen. Du snakker for Norge. For fjellene, insektene, fuglene, havet og fjorden. Så bruk stemmeretten, og stem med omhu. Du stemmer for din neste, og våre neste generasjoner.
Er du våken nå? Det er på tide å stå opp!
Godt valg.