På Nobels fredssenter i dag møttes en rekke engasjerte og erfarne profiler for å diskutere hvordan kirken kan være en tydelig og troverdig stemme for fred i møte med krig, opprustning og økt polarisering.
I den første samtalen, der filosof Henrik Syse, biskop Kari Alvsvåg og tidligere president i Røde Kors Robert Mood deltok, var Syse tydelig på at kirken må være tydelig motstemme til kriger, uansett religionens rolle i konflikten.
– Det er alltid mulig å skape fred, den enkleste løsningen er ikke konflikt og vold. Vi som kirke må være en konsekvent motstemme til dette. Vi må respektere hverandre, og holde tilbake til ondskap. Det er en mørk verden, men vi må ikke miste troen på håpet om fred. Dersom unge mennesker mister håpet, er vi i alvorlig trøbbel.
Snakk sammen tross uenighet
Biskop Kari Alvsvåg jobber internasjonalt i vervet som leder i The European Council of Religious Leaders (ECRL), og hun delte erfaringer fra dette samarbeidet.
– Vi opplever sorg og fortvilelse, men vi må forbli ved bordet, vi må fortsette å snakke sammen selv om vi er uenige. Vi må fortsatt tro og håpe på fred. Det er store og vanskelige kriger og konflikter vi forholder oss til, og det preger samtalen. Men det er en sterk vilje til å snakke sammen, og en gang skal volden ta slutt, da må vi ha kraft i samfunnet til å forbli fredelige. Dette er vanskelig, men også meningsfullt, det er en sterk vilje til å bringe oss framover og jobbe for fred, sier biskopen.
Religion er verktøy, ikke årsak
Robert Mood, med sin bakgrunn fra toppstillinger både i Hæren og FN, bekrefter kirkens viktige rolle i krig og konflikt. Oppfatningen om at det er religioner som er årsaken til krig, er han uenig i.
– Krig i seg selv fører alltid til større problemer. Dialogrollen er den viktigste rollen vi kan ha. Religion er aldri årsak til krig, men det man ser, er at religion brukes som et kraftig verktøy i krigen. Kraften som ligger i religion og i samarbeid på tvers, er formidabel. Så må kirken kanskje endre sitt språk, så den treffer 14 år gamle Per som får det meste av sin informasjon om krigen gjennom TikTok. Der er språket et annet og mer gjenkjennelig for den generasjonen.
Stolt over konsekvent linje
Utenriksminister Espen Barth Eide ble spurt om hva vi som lekmenn i våre fellesskap kan gjøre for å hindre flere katastrofer og bidra til at alle får det bedre?
– Det er jo egentlig min arbeidsbeskrivelse, jeg skal støtte opp om krefter som ønsker fred og rettferdighet! Men det jeg er stolt over, er at vi har en konsistent linje på folkerettsspørsmål. Det er lett for oss i Norge å kritisere Russland, men mer krevende å kritisere Israel, som er en vestlig venn. Men når du sier fra også når venner bryter reglene, da er det et prinsipp, og det er noe av det viktigste jeg kan gjøre. Vårt menneskelige engasjement for alle som lider bør være like stort, uansett hvem det er snakk om.
Ord er også handling
I en tid der det er lett å føle avmakt og kjenne på at man får gjort lite konkret for å bøte på enorme lidelser, er det viktig å peke på at også ord er verdifulle. Preses Olav Fykse Tveit reflekterer rundt dette.
– Å kunne gjøre ord til handling er bra, men ord er også handlinger! Hvis ikke vi som holder på med ord, som også er religiøst ladet, er bevisste på hvilken virkning ordene har, hva bruker vi ordene til? Det er uansvarlig å ikke være bevisst dette. For dette er en viktig del av det religiøses makt.
Anne Cecilie Kaltenborn er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og hun forteller om viktig tilstedeværelse både gjennom krig og fred.
– Vi må fortsette å jobbe med å forhindre urett, for dette er drivkraften til konflikt. Vi må bygge nettverk, jobbe med partnere, være en del av sivilsamfunnet, i de landene som ofte har svake institusjoner. Men vårt dilemma er at vi kommer ikke til! Vi skal ikke bringe mat og medisiner over grensen, men reparere vannrør, sørge for tilgang til sanitærtoaletter, og gjære det mulig å leve på innsiden, det er vårt oppdrag, sier KN-lederen.
Kirken som forsvarer
Avslutningsvis delte Henrik Syse sin frykt for hva krig i en moderne verden kan innebære, han har likevel tro på at kirken spiller en rolle i å løfte fram menneskeverdet.
– Vi lever i en verden med potensielt store farer på grunn av moderne teknologi. En ny skikkelse av typen Hitler eller Stalin har enorme muligheter til å vinne konflikter og kriger med nye teknologiske hjelpemidler med enorm kraft, for eksempel KI. Kirken må være en forsvarer av menneskeverd, for rettsstat og grunnleggende idealer slik at vi kan kjempe mot dette. Kirken er en del av verden og handler i den, og kan ha et annet perspektiv. Vi må finne en balansegang der og bruke vår tro og vårt språk, avslutter Syse.
På fredsseminaret deltok Henrik Syse, filosof og etiker, PRIO, Kari Alvsvåg, biskop i Borg og president i Det europeiske religionslederråd (ECRL), Robert Mood, tidligere generalløytnant og president i Røde Kors, Espen Barth Eide, utenriksminister, Anne Cecilie Kaltenborn, generalsekretær Kirkens Nødhjelp, Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke og Kjersti Fløgstad, direktør ved Nobels Fredssenter. Samtalene ble ledet av domprost i Oslo, Pål Kristian Balstad og Tuva Krogh Widskjold, koordinator i ICAN. Mellomkirkelig råd for Den norske kirke arrangerte fredsseminaret.
