Vedtaket er en viktig milepel i kirkens pågående arbeid med sannhet og forsoning med kvener/norskfinner, samer og skogfinner, som oppfølging av rapporten fra den statlige Sannhets- og forsoningskommisjonen. Kirken var en aktør i fornorskningspolitikken, og Kirkemøtet har tidligere erkjent kirkens medvirkning og ansvar for å ta et oppgjør med fortidens urett og bidra til forsoning.
I det enstemmige vedtaket heter det:
- Kirkemøtet ønsker at det opprettes et permanent nasjonalt utvalg/råd for kvensk/norskfinsk kirkeliv i Den norske kirke.
- Kirkemøtet ser fram til å behandle regelverket for et permanent utvalg/råd for kvensk/norskfinsk kirkeliv i Den norske kirke på et senere kirkemøte, etter forsøksperioden for det midlertidige nasjonale utvalget.
Komiteen hadde ingen forslag til endring i vedtakene, men var opptatt av at kirken også har ansvar overfor andre nasjonale minoriteter som ble rammet av grov urett under fornorskningsperioden. Fornorskningspolitikken har virkinger helt fram i dag, og det ble stilt spørsmål om man bør snakke om skogfinner og tatere/romanifolk på et senere kirkemøte.
Bygger på tidligere vedtak
Kirkemøtevedtak fra 2024 er utgangspunktet for saken i dag:
Kirkemøtet erkjenner at det trengs mer kunnskap om kvener/norskfinner og skogfinners historie, språk, kultur, tradisjon og trosutøvelse. Slik kunnskap er en forutsetning for forsoningsarbeidet. Det må arbeides systematisk for å finne gode strukturer for samhandling med kvener/norskfinner og skogfinner for å finne måter å romme deres tradisjoner og behov i kirke- og menighetsliv. Kirkemøtet ser fram til å få en sak om dette på Kirkemøtet i 2025. (KM 12/24)
Flere flaggdager
Komitéen oppfordrer til å flagge på de årlige merkedagene for de fem nasjonale minoritetene, kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romanifolk/tatere. Dette er et enkelt, men viktig, tiltak for å synliggjøre deres tilhørighet i kirken.