I sin åpningstale til Kirkerådet snakket Harald Hegstad om kirkens ansvar for å bekjempe rasisme, både i samfunnet og i kirken selv.
– For det første er det vår oppgave å ta til orde mot alle forsøk på å bruke kristen tro for å begrunne eller forsvare rasisme, sa han og fortsatte:
– For det andre er det vår oppgave å gjøre alt vi kan for, sammen med alle gode krefter, å forebygge og bekjempe rasisme og fremmedfrykt, og stå opp for alle menneskers likeverd og tilhørighet til fellesskapet i samfunnet.
En særlig forpliktelse
Han mener en kirke som bekjenner troen på en Gud som har skapt alle mennesker i sitt bilde, har en særlig forpliktelse til å arbeide mot alle former for rasisme.
– Når Gud ikke gjør forskjell på folk (Apg 10.34; Rom 2,11), skal heller ikke vi gjøre det, sa Hegstad.
Men Hegstad mener rasisme ikke bare er noe kirken skal motarbeide andre steder, som om rasisme ikke også finnes i kirken.
– For det gjør den. I Den norske kirke kanskje ikke i sine mest rendyrkede former, som teologisk forsvar for rasisme eller bevisst diskriminering. Men likevel, som en type hverdagsrasisme, i form av holdninger og handlingsmønstre.
Må tas på alvor
Han kommenterte også avgjørelsen i Diskrimineringsnemnda i desember, der Den norske kirke i forbindelse med en krevende personalsak ble felt på to av fem punkter for trakassering på grunn av etnisitet og for å ikke ha oppfylt arbeidsgivers plikt til å søke å hindre trakassering.
– Avgjørelsen er en påminnelse om at rasisme også er et fenomen kirken må ta på alvor i vår egen virksomhet, enten det gjelder ansatte, frivillige eller andre mennesker vi møter, sa kirkerådslederen.