"Miljø, forbruk og rettferd" er blitt kodeordet for mye av arbeidet med miljø og solidaritet i Den norske kirke. Mye av vårt overforbruk i Norge belaster miljøet mer enn det kan tåle. Mange av de varene vi kjøper er produsert av arbeidere som ikke har akseptabel lønn eller verdige arbeidsforhold. Bevisste valg om vårt forbruk, kan bidra til mer rettferdighet i verden.
Klimarettferdighet dreier seg om at vi i den rike delen av verden må endre vårt forbruksmønster og levesett, og samtidig gi mennesker i utviklingsland mulighet til å få et bedre liv.
Som del av det verdensvide kristne fellesskapet vil kirken understreke at ansvaret for klimaet, er et globalt ansvar. Det betyr at vi her i Norge både må spørre hvordan vi skal gjøre nytte av oljeformuen globalt, og vise hvordan det globale ansvaret forplikter oss til å foreta reelle utslippsreduksjoner hjemme.
Klima- og miljøarbeid stadig viktigere for kirken
Siden Bispemøtets uttalelse i 1992 om "Forbrukersamfunnet som etisk utfordring" og Kirkemøtets uttalelse "Forbruk og rettferd" i 1996, har klima- og miljøengasjementet blitt en stadig viktigere del av kirkens sosialetiske arbeid. I 2013 deltok Den norske kirke i kampanjen Klimavalg 2013, en partipolitisk uavhengig kampanje som arbeidet for å sette klimasaken på dagsorden i forkant av Stortingsvalget 2013.
I magasinet Klimarettferdighet- et magasin om tro, teologi og klima (2013), uttaler Paul Erik Wirgenes, leder for styringsgruppen til prosjektet Skaperverk og bærekraft:
- For hver gang vi snakker om klimaendringen og skader på verdens miljø er situasjonen mer alvorlig enn sist vi snakket om det […]Det er tid for mer enn å synge et Kyrie eleison og be et Fadervår. Det er tid for at Guds folk over hele jorden reiser seg og tar ansvar.