Tolvåringen var på menighetstur med Flekkerøy kirke. I løpet av helga hadde han badet og herjet i svømmebassenget på Åpta leirsted sammen med store og små venner.
Nå var baderinger, svømmebriller og plastleker ryddet vekk. Selv om rommet var fullt av folk, var det stille. I løpet av hele turen var Trygve det første barnet som fikk bassenget helt for seg selv. Rundt bassengkanten sto barn, ungdom, voksne og eldre tett i tett.
- Egentlig opplevdes vel denne dagen som en helt normal dag. Det føltes som en naturlig ting å bli døpt. Jeg hadde ikke så mange tanker i hodet da jeg ble døpt. Men jeg husker jeg ble litt flau da jeg begynte å lene meg framover i stedet for bakover, selv om jeg ikke tror det var så mange som la merke til det, sier Trygve, som ikke fikk vann i nesen under neddykkelsen.
- Har du noen tips å komme med til barn og ungdom som lurer på om de skal bli døpt?
- Ikke nøl, bare gjør det. Det er fint å vite at jeg endelig har blitt døpt, sir Trygve.
Prest Håkon Borgenvik husker godt da Trygves foreldre spurte om det var mulig at sønnen kunne bli døpt i badebassenget på Åpta.
- En er jo alltid litt bekymret for å gjøre noe som ikke er helt stuerent, og det å døpe i basseng er jo ikke så vanlig i vår sammenheng. Men jo mer jeg tenkte på det, jo mer tenkte jeg at det ikke er noe mer bibelsk måte å gjøre det på. Vi fikk jo døpefonter på grunn av kalde kirker, ikke fordi vi ikke ønsket full neddykkelse.