Jesus ble født i Betlehem og vokste opp i Nasareth, en ubetydelig liten landsby i Israel. Foreldre: Josef og Maria. Faren var tømmermann.
Hører veldig lite om Jesu liv før han ble 30 år gammel.
Da blir han døpt i elva Jordan. Det fortelles at da han stiger opp fra vannet, lyder det en røst fra himmelen som sier: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.”
Dette representerer kallet og oppgaven for Jesus. Han er Guds Sønn, altså Sønn til Han som har skapt hele universet! Det er en uhørt tanke for jødene. Mye tyder på at det var nettopp denne påstanden: at Han var Guds Sønn, som var årsaken til dødsdommen: Å påstå at man var Guds Sønn, var rett og slett gudsbespottelig. Gud kunne ikke menge seg med og bli et vanlig menneske! Senere vil også grekere, ja, hele den siviliserte verden få store problemer med nettopp denne påstanden. At Jesus er et stort menneske, vil de fleste være enige om: Men Guds Sønn?!
Men noe overbeviser de nærmeste vennene om nettopp dette, og hva er det som får dem overbevist?
Jesus forkynner: ”Guds rike er kommet nær.” Det betyr: Jeg kommer fra Gud. Gud griper nå inn i denne verden for å frelse og for å hjelpe. Jesus viste det ved å helbrede mennesker: Lamme begynte å gå. Blinde fikk synet igjen. Døve begynte å høre.
Og så snakker han med en veldig autoritet: Sier bl.a. at folk skal følge ham, i stede for å si: Vær lydig mot Gud, sier han: vær lydig og følg meg! Han tilgir synder, noe bare Gud kunne gjøre.
Personlig er jeg overbevist om at dette faktisk er tilfelle: Jesus trodde han var Guds Sønn, men var han det, eller var det bare en stor bløff?
Etter ett til tre år, vi vet ikke sikkert, skjer den helt store avgjørende hendelsen i Jesu liv, ja, i hele den kristne tro: Jesus drar til Jerusalem, hovedstaden, der tempelet, det aller helligste er, der de øverste religiøse lederne befinner seg. Han rir inn i byen på et esel (palmesøndag) og hylles som Messias – konge og befrier! Nå skal det skje! Nå skal det virkelig demonstreres at Jesus var kommet fra Gud!
Han går inn i tempelet, rydder tempelplassen. Det er en symbolsk handling. Det er som om han sier: Nå skal noe helt nytt inntre. Jeg skal erstatte tempelets funksjoner, som er å opprettholde den gode kontakt og velsignelse fra Gud!
Ikke rart at de religiøse lederne beslutter å få fjernet Jesus så fort som mulig, før det blir en både politisk og religiøs oppstand! De allierer seg med en av disiplene: Judas Iskariot.
I mellomtiden feirer Jesus påske med sine disipler. Han innstifter nattverden – det måltidet som skulle erstatte jødenes påskemåltid. (Også her ser vi med hvilke utrolig myndighet Jesus handler og taler!) Deretter går han ut i en hage – det er nå blitt sene kveld. Og han tilbringer natta i bønn til Gud: ”La meg slippe å lide døden. Men ikke som jeg vil, men som du vil, Gud.” Dette er essensen i bønnen han ber.
Han blir tatt til fange, stilt for de religiøse lederne og dømt til døden.
Men de har ikke myndighet til å henrette Jesus. Derfor, tidlig fredag morgen, fører de Jesus til den romerske landshøvdingen: Pontius Pilatus. Her blir han dømt til døden, og klokka 9 om morgenen blir han korsfestet. Her dør han ca. kl. 3 på ettermiddagen.
Hva betyr det for disiplene og alle som hadde satt sitt håp til Jesus?Jo. Han kunne ikke ha vært Guds Sønn allikevel! Folk håner ham: Hvis du er Guds Sønn, stig ned av korset! Vis oss i nå, i dette øyeblikk at du er Guds Sønn!
Det er derfor bare en eneste hendelse som disiplene må ha vært vitne til og som er det eneste som har overbevist dem om at han var Guds sønn allikevel – og det er oppstandelsen. Bibelen forteller at graven var tom, at likklærne lå igjen etter ham! Den forteller videre at Jesus viste seg for disiplene – ja, faktisk 500 på en gang, i følge Paulus. Ja, i 40 dager gav han klare bevis for at han levde, står det.
Hele kristendommen står og faller på denne hendelsen.
Men hvis dette virkelig er tilfelle, så betyr det at Gud vil ha noe med oss å gjøre. Dermed får også dåpen en betydning. Jesus innbyr barna inn i fellesskap med seg. Ikke som en person som levde for 2000 år siden og som døde og ble begravet som ethvert annet menneske. Nei, som den levende, oppstandne.
Dåpsbefalingen var den siste befalingen Jesus gav disiplene. Og hør hva han sier: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord. (Jesus har vist sin makt ved å seire over døden.)
Gå derfor ut å gjør alle folkeslag til disipler idet dere døper dem...” Til slutt gir han et løfte: ”Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”
I dåpen innlemmes vi inn i fellesskap med Jesus. Og han lover å være med oss gjennom livet.