På historisk grunn
På sørvest-siden av Engeløya står Steigen kirke som et i øyenfallende landemerke med godt utsyn over vestfjorden og lofotfjellene. Kirken ligger i et område som har tradisjon langt tilbake i tiden på det gamle høvdingedømmet Steig. Her har mektige menn rådd oppgjennom tidene, og at disse menn av Steig har vært sentrale i så vel nasjonal som internasjonal sammenheng. Steigen var fra gammelt sete for sysselmann i Hålogaland etter Norges samling. Senere ble Hålogaland delt i flere sysler, et av dem var Steigen syssel, som omfattet det nåværende Salten.
Nord-Norges eldste daterte kirkegård
Høvdingen på Steig tok motvillig imot kristendommen engang på slutten av 1000-tallet og fikk sannsynligvis bygd ei trekirke et sted i nærheten av høvdingegården. Utenfor kirka begravde de så sine døde på kristent vis, med ansiktet mot øst slik at de kunne være rede til å møte Jesus ved hans gjenkomst. I ca. 1250 ble steinkirka bygd på den gamle kirkegården. De levninger som arkeologer i dag kan finne under murene på kordelen av dagens kirke, skriver seg altså fra den eldste kristne kirkegården som er funnet i Nord-Norge.
Ombygging og restaureringsarbeider
Steigen kirke har oppgjennom årene vært gjenstand for ulike restaureringer og påbygginger.
Fra tiden før reformasjonen vet vi lite om kirken, men fra 1500 tallet har vi nedskrevne kilder. På 1600 tallet foretas utallige reparasjoner som følge av ulykker og uvær. I 1657 brant hele det indre av kirken etter et lynnedslag. Bare noen få rester av 1600-tallsinventaret er bevart på Tromsø museum. På 1700-tallet var kirken kalket innvendig og utvendig. Interiøret var blåmalt med hvite ordrer. I de lukkede benkene hadde de fine folk av bygda sine plasser, mens de vanlige satt på mindre fine benker lengre bak i kirka.
Gravkammer under kirkegulvet
Foran alteret førte en luke ned i gravkjelleren. Her ble det i århundrenes løp satt ned døde, det gjaldt først og fremst overklassen og prester med deres familier. I 1805 kom forbud mot å begrave i kirkene. Teller vi med levninger fra middelalderkirkegården, antas det at omkring 300 mennesker er gravlagt i gravkjelleren. Bare noen få lå i kister, 8 av kistene hadde navneplater.
Steigen kirke påbygges
I 1869 sluttfører sokneprest Fredrik Nikolai Jensen påbyggingsarbeidet av Steigen kirke. Kun halvparten av gammelkirkens murer ble beholdt som kor til ny kirken og nytt stort kirkeskip ble bygd. Dette var i pietismens tid der kirken skulle preges av enkelhet, fromhet og nøkternhet. Alt gammelt inventar ble derfor kastet ut, altertavle, prekestol, kirkestoler, lysestaker, døpefat, og altersølv. Nytt inventar ble etter hvert forært kirken på slutten av 1800-tallet, prekestol, altertavle, døpefont, og lyskroner.
Siste restaurering
I 1965 var Steigen kirke nyrestaurert og ført tilbake til middelalderpreg. Våpenhuset ble påbygd i høyden slik at det danner dagens tårn. Innvendig ble igjen veggene kalket, vi fikk nytt gulv, tak og orgel-lem og sakristiene ble flyttet fra koret og bak i kirkeskipet. Ved gjeninnvielsen 14. november 1965 sa daværende prost Erling Haugen i sin preken:
Fra kristen tid skjedde i grunnen ikke annen forandringer enn at de gikk over fra å tro på avguder til å tro på den ene sanne Gud. Tinghaugen var den samme. Sverdets makt var den samme. Dog hadde det skjedd en forandring. På Steigen var bygget en kirke. Steigen var blitt et sentrum for Guds makt. I dag er ikke Steigen noe sentrum for verdslik makt. I dag er ikke Steigen noe sentrum for lovens makt. Men gamle Steigen kirke står. Står som et midtpunkt i bygda, og som et arbeidsredskap for Gud.
Et gudshus på gamle Steig
Disse ordene har fortsatt aktualitet i den nye tid. Steigen kirke er fortsatt hovedkirke i Steigen sokn. Her lyder Guds ord jevnlig, her møtes Steigenværinger til fest, glede, sorg og her formidles høyverdig musikk av så vel lokale som nasjonale kunstnere.