Palmesøndag er starten på det siste avgjørende slaget. Tidligere har kampen vært ført på vandring mellom steder og småbyer. Der hvor mennesker slet i hverdagen med livets mange utfordringer og farer. Nå tar Jesus kampen inn i maktens sentrum. Nå står det hvem som skal ha makten over sjelen , det står menneskets fremtid, det står om tro, håp og kjærlighet.
Den stille uken, fra palmesøndag til påskeaften, er et drama. Ved første øyekast synes det som om alt ender i tragedie. På påskeaften er det bare den ørdøvende stillheten som rår.
Gjennom århundrer har denne uken vært preget av stillhet og refleksjon. Slik handler mennesket. Eller? Er det slik at den som kommer med nåde, barmhjertighet, at en som ber oss prioritere annerledes, er han uønsket mellom oss? Er Jesus for brysom? For utfordrende?
Gis oss forbryteren Barabas i sted for denne Jesus, ropte de.
Den stille uken, med palmesøndagens jubel, med skjærtorsdagens påskefestmåltid og langfredagens svik og korsfestelse, alt er et drama det er vel verd å bruke ro og stillhet til å tenke gjennom.
Det er et drama som er dystert.
Inntil den dagen da en ny uke begynner!
Når vi leser våre dagers kalendere, er de satt opp slik at den første dagen i uken er en mandag. I tidligere kalendere, langt inn i min oppvekst, sto det fast slik det var fra eldgamle dager. Den første dagen i en uke er søndag. Som det heter i evangeliet: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken.....
Da,- da skjedde det.....
God stille uke!
Ole Elia Holck
Palmesøndag
29.3.2026
Evangelietekst
Johannes 12,12–24
Jesus rir inn i Jerusalem
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15 Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»
Jesus taler om sin død
20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.