Jesus gjør en vri. Han utfordrer de som har vært seende, de som ser men ikke gjør noe med det de ser. Det er først og fremst de han stiller til ansvar. Det er de ansvarlige som har ansvaret. Det er de seende som ser og vet og har kunnskap som han utfordrer. Oss, som er informerte. Vi som kan tenke og vurdere. Vi som har nok av informasjon og sitter med evne og mulighet til å gjøre noe med. Jesus legger ekstra ansvar på den som har evnen, som har øyne som ser og hoder som tenker. Som burde forstå. Som har muligheten til å reagere og til å handle, til å tale og protestere, til å rekke ut en hand, som burde kunne forstå.
Synden er blant annet å kunne forstå og så likevel ikke ville forstå. Vi ser men vender blikket bort. Vi ser men tar ikke alvoret, skjuler oss for det.
Det er Domssøndag. Det er godt med domssøndager. Ikke fordi vi kan rose oss på en slik dag, men fordi vi kan gjøre opp med oss selv, rette på kursen, ta nye valg, gå andre veien enn der vi har gått. Be om forlatelse fordi vi hadde åpne øyne men likevel så i så mange andre retninger, unnlot å ta det vi så inn over oss. Valgte å overse og overhøre.
Så ligger det heldigvis nye dager og nye muligheter foran oss.
Tilgi oss Gud.
Forlat oss vår skyld.
Gjør våre sinn åpne for de som trenger en neste.
Rens våre øyne og gjør våre hjerter varme.
amen
Domssøndag/Kristi kongedag
23.11.2025
Evangelietekst
Johannes 9,39–41
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» 40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» 41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»