Ikke slik å forstå at sangen til Maria sprang ut av ren velvære og overflod av velstand. Hun var ung og uerfaren. Det var ikke enkelt å være gravid og fattig. Hun hadde mer enn nok grunn til å være ingerslig bekymret.
Gleden hun bærer på må spring ut av noe inne i henne, - en opplevelse av noe meningsfult. At Gud kunne bruke henne. At livet hadde et formål.
Hun var ikke overlatt til tilfeldighetenes spill, eller til å skape seg mening selv. Gud ga livet hennes mening. Gud var md henne. Gud hadde brukt for henne. Gud så til henne og hun synger sin takk til sin Skaper og Herre.
Bare en fikk oppdraget å være mor til Jesus. Vi andre får andre oppdrag. Oppdrag tilpasset hver enkelt. Ett oppdrag vi alle har fått akkurat nå er å lage istand til bursdagsselskap for Jesus. Og vi gjør det på så forskjellig vis. Noen lager større familiesamlinger, andre er bare to, eller kanskje bare en. Men der kommer ikke an på hverken maten eller presentene eller hvor mange vi er. Festen handler om å gjøre døren høy og porten vid inne i oss, så han som er Verdens Lys kan tenne det i våre sinn og tanker.
Det er det som er jul, - virkelig jul.
Vi er inne i den siste uken før jul, adventskransens fjerde lys tennes på søndag. Så er det ikke lenge til vi kan la tanken gå til Maria, og hyrdene, og vismenne, - og sammen med englene kan vi juble for barnet. O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg hjertelig velkommen!
Ole Elias
4. søndag i adventstiden
21.12.2025
Evangelietekst
Lukas 1,46–55
46 Da sa Maria:
Marias lovsang
«Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»