Jfr. lov av 7.juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21
Vedtatt av Enebakk kirkelige fellesråd 10.10.13, EKF-sak 18/13. Godkjent av Borg bispedømmeråd 24.10.13.
§ 1. Kirkegårdstilhørighet
- Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen. De har rett til fri grav, tilvist av kirkegårdsmyndighetene.
- Avdøde personer som på grunn av sykdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet, betraktes på samme måte som kommunens egne innbyggere og har rett til fri grav.
- Avdøde personer fra andre kommuner kan gravlegges i kommunen mot at kostnadene ved gravferden, og avgift som ved feste av grav betales.
§ 2. Fredningstid og festetid
- Fredningstid for kiste- og urnegraver er 20 år på Mari kirkegård og 30 år på Enebakk kirkegård.
- Festetid er 20 år.
- Graver i anonym minnelund kan ikke festes.
§ 3. Feste av grav
- Når kistegrav skal tas i bruk er det anledning til å feste én grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for en ekstra grav i tillegg, når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da ett gravsted.
- Ved bruk av særskilt urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av.
- Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd.
- I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen seks måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
- Ingen kan gravlegges i festet gravsted uten festerens samtykke. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av festet grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
- Fester plikter å melde adresseforandring.
§ 4. Grav og gravminne
- Ved åpning av grav kan jord legges på omkringliggende graver og gravutstyr midlertidig flyttes.
- Kirkegården sørger for istandsetting igjen og vil dertil besørge graven planert og tilsådd med gras etter
- gravlegging.
- Montering av gravminne kan først skje etter at kirkelig fellesråd har godkjent gravminnet og merket stedet der det skal stå.
- På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og blir stående der for godt.
§ 5. Plantefelt
- Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.
- Dekorgjenstander kan monteres på gravminnet etter søknad, men kirkegårdsforvaltningen tar ikke økonomisk ansvar for skade som måtte oppstå ved driftsmessig håndtering av gravminnet, eller ved drift av kirkegården.
- Det er anledning til å tenne stearinlys og oljelampe på graven, men slike, og andre løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
- Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt steinkant som flukter med terrenget omkring.
- Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være gressbakke på alle sider av gravminnet.
- Det er ikke anledning til å opparbeide eget plantefelt for grav i minnelund. Det kan legges ned blomster og tennes gravlys på sted anvist av kirkegårdforvaltningen.
§ 6. Plantemateriale
- Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være mulig å kompostere.
§ 7. Stell av grav
- Enhver ansvarlig for frigrav eller festet grav har rett og plikt til å stelle graven.
- Plantefelt som ikke beplantes eller stelles, skal tilsåes av den ansvarlige eller bli tilsådd av kirkegårdbetjeningen.
§ 8. Gravstellavtale
- Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester, vil kirkelig fellesråd overta ansvar for planting og stell av gravstedet for ett eller flere år. Det skal i hvert enkelt tilfelle signeres en gravstellavtale.
- Midlene forvaltes av kirkelig fellesråd. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til planting og stell av gravstedet etter den inngåtte avtalen, og til administrasjon og revisjon for et fastsatt tidsrom. Beløpet skal også dekke eventuell merverdiavgift til staten, etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for kirkelige fellesråd.
- Det kan ikke gjøres avtale for lengre tid enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode.
- Dersom det i avtaleperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal kirkelig fellesråd gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke kapitalen, slik at den varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
- Dersom det gjenstår en rest av kapitalen når avtaletida er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av
- kirkegården.
- Kapital fra de ulike avtalene forvaltes felles og inngår i fellesrådets regnskap, men det kreves bruk av undersystem/reskontro som til enhver tid holder rede på bevegelser og gjenstående beløp på de enkelte avtaler.
§ 9. Bårerom
- Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden.
- Ingen har adgang uten etter tillatelse.
- Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er de ansatte uvedkommende.
§ 10. Næringsvirksomhet
- Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd.
- Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder.
- Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.
- Kirkegårdbetjeningen kan bare utføre oppgaver for private og næringsdrivende etter oppdrag fra kirkevergen.
- Betjeningen kan ikke ta imot godtgjørelse for utførte tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.