Prosjektets mål
Prosjektets mål er å kultivere og tilrettelegge Austråttområdet med sitt landskap, sine parker, veier og våtmarkssystemer til opplevelsesrike og støyfrie friarealer for befolkningen. Med det ønsker vi å friste flere til å bruke og utforske nærmiljøet og stimulere til økt folkehelse.
Det skal opparbeides permanente stier og veier mellom herregårdsområdet og tettstedene Opphaug, Ottersbo og Røstadhaugan samt kommunesenteret Brekstad. Dette både for å lede skolebarn og andre myke trafikanter utenfor bilveiene gjennom anleggsperioden fram mot 2020, og for å anlegge opplevelsesveier gjennom Ørlandets viktigste, historiske landskap. Dette kan både bety gjenåpning av nedlagte, historiske veiløp og etablering av nye traseer. I noen tilfeller kan disse veiene legges som snarveier, i andre tilfeller som vakre og innholdsrike alternativer til de normale ferdselsveiene.
Prosjektområdet avgrenses først og fremst av gamle Austrått herregård (gnr. 82). Dette kan kalles kjernesonen for tilretteleggingsprosjektet. Herregården har i tillegg til sitt kulturlandskap RAMSAR-området Hovsfjæra og Rusasetvatnet som, når det blir restaurert, vil inngå som ferskvannskilde for fugl i Ørland våtmarkssystem.
Prosjektet omfatter også de historiske veiene mellom herregårdene i Ørland og Bjugn. Disse veiene skal merkes og alle kulturhistoriske og naturbaserte attraksjoner langs dem skal gjøres tilgjengelig. I tillegg til å gjøre natur- og kulturhistorien i prosjektområdet leselig for publikum ønsker vi å gjenskape de landskapsforholdene som i sin tid gjorde det tydelig at Austrått var sentrum i Ørland.
Delprosjekter
1. Historiske veiløp og kulturstier fra Austrått
Austrått var frem til siste halvdel av 1800- tallet sentrum for mesteparten av det nåværende Ørland og Bjugn. Før 1760 også for Stjørna. De historiske veiløpene på Ørlandet forholdt seg derfor slik at Austrått var målet for de fleste veiløp i området. Mange av disse veiene er bevart i dag og finnes i alle variasjoner fra traktorveier til stier og eksisterende, asfalterte hovedveier. Målet er å gjenåpne veiene som en gang forbant herregården med omlandet som nye gang og sykkelstier for hele kommunen. Langs disse veiene ønsker vi å gjøre en rekke kultiveringstiltak av landskapet.
2. Kultivering av herregårdens landskap
Hele landskapet rundt herregårdens kjerneområde, i Lunden, rundt Rusasetvatnet og langs stiene og veiene bør gjennomgå en bearbeidelse hvor man fjerner og beskjærer vegetasjon. Målet må være å bruke vegetasjonen som et middel for å gi et inntrykk av herregårdslandskapet slik det var før området grodde igjen og herregården ble delt inn i småbruk. Store deler av de gamle hageanleggene som ligger på kommunal grunn er fortsatt gjengrodd og kan ryddes. Nærområdene rundt herregården gror igjen. Dersom disse områdene blir ryddet vil man på en helt ny måte kunne lese kulturhistoriske spor i landskapet.
3. Balsnes avlsgård/enkesete/tingsted
Hovedhuset på Balsnes ble bygget som enkesete rundt 1800, og gårdsanlegget omfatter noen av de eldste trebygningene på Ørlandet blant annet bygdas gamle Tingstue samt fjøsbygninger fra 1600-tallet. Gården er i dag privat, men det er etablert et samarbeid mellom eier og Kultursenteret for å restaurere Tingstua og gjøre denne tilgjengelig for publikum.
4. Austråttlunden
Austråttlunden er i dag et naturvernområde, men ble opprinnelig anlagt som dyrehage for herregården på 1600-tallet. Det vil si en jaktpark som hadde utforming som en delvis parkbehandlet skog hvor hjort gikk på beite og hvor adelen bedrev jakt. Det finnes i dag mye kulturflora fra denne tiden, men området har aldri blitt lest som en barokk jaktpark. Universitetet på Ås bør gjennomføre en omfattende kartlegging av hele Austråttlunden for å avdekke den opprinnelige hageplanen og de opprinnelige stisystemene fra 1600-tallet. Anlegget ble trolig ikke vedlikeholdt som dyrehage etter Ove Bjelkes død, så det er trolig ikke parkbehandling å spore mellom 1600-tallet og den moderne tilretteleggingen av området til friområde på 1980-tallet. Basert på funnmaterialene bør man vurdere å gjenskape noe av den opprinnelige formen på parken og utarbeide en skjøtselsplan som har som formål å erstatte død og døende vegetasjon med den opprinnelig tiltenkte. De gamle pallisadeanleggene som opprinnelig omringet hele jaktparken, bør kartlegges og vurderes rekonstruert.
5. Herregårdshagene på Austrått
Herregårdshagene har opprinnelig vært langt større enn i dag og man kan dele deres historie inn i fire deler:
1. Middelalderens og renessansens mulige hageanlegg
2. Ove Bjelkes hage og park
3. 1700-tallets mindre barokkhage
4. 1800-tallets engelske landskapshage
For bedre beskrivelser av hagen se Håkon Andersens beskrivelse av hagen og parken i boken Austrått – Herregård i 1000 år fra 2011, i "Norske hager gjennom 1000 år" av Magne Bruun og i Carl W Schnitlers "Norske haver i gammel tid".
Formålet med prosjektet er å avdekke hagehistorien fra a til å. Universitetet på Ås har allerede gjennomført et større kilderegistreringsprosjekt, men fremdeles kan dette arbeidet utvides. I tillegg til dette bør det i hele området, både den nåværende parken og det sannsynlige området for eldre hager rundt hovedbygningen gjennomføres georadarundersøkelser for å kartlegge sti- og rotsystemer og andre hagestrukturer. Basert på dette bør det gjennomføres omfattende flateavdekking for å få innblikk i hagehistorien på herregården fra de første hageanleggne kan spores, til begynnelsen på 1900-tallet.
Funnmaterialet bør så danne grunnlaget for en plan for rekonstruering hvor man må bestrebe seg på å gi et så rikt og variert bilde av hagehistorien som mulig uten at det går på bekostning av helhetlige opplevelser av århundrenes hagemiljøer.
I tillegg til selve hageanlegget bør det også utarbeides en egen delplan for avdekking og rekonstruering av damanleggene som frem til på 1960-tallet lå i parken. Disse bør lokaliseres, graves ut og gjenskapes som dammer i landskapet. Det bør i denne sammenhengen kartlegges om det har eksistert flere dammer enn de som var synlige på 1960-tallet og vurdere om disse også skal gjenåpnes.
Det er i dag gjennomført noen rekonstrueringer av historiske hager i Norge. Dette gjelder for eksempel gjenskapingen av Peder Ankers romantiske landskapshage på Bogstad og rekonstrueringen av parkanleggene på Bygdø kongsgård. Ved herregården i Larvik er det også laget flere planer for rekonstruering av herregårdshagen. Kildematerialet for herregården i Larvik er sammenlignbart med det vi vet om hagene på Austrått.
Andre landskapstiltak
- Et annet landskapsrestaureringsprosjekt som bør gjennomføres over hele herregården, er restaurering av de steingjerdene som finnes. Dette arbeidet kan organiseres gjennom grunneierlag med finansiering fra SMIL-midler.
- Man bør forsøke å erstatte nettinggjerder med skigarder langs stiene og veiene hvor det er beite. På nesten alle gamle tegninger fra Ørlandet sees store systemer med skigarder og steingjerder. Noe av dette preget bør forsøkes reintrodusert langs stiene og rundt herregården.
- Langs noen av hovedtraséene bør man vurdere å spre en del kulturplanter som tilhører herregården. De sorte kirsebærene fra herregårdshagen var å finne over hele Austråttlunden på 1770-tallet. De bør i det minste reintroduseres der og kanskje også langs veiene mot Rusaset. En plante av denne spesielle kirsebærsorten bør gis til alle som bor på herregården som et kjennemerke på at man bor på gårdsnr. 82.
- Man bør utarbeide en egen byggeskikkveileder for nybygg som er synlige fra kjerneområdene.
- De udyrkede torvmyrene på Austrått og Rusaset bør ryddes for vegetasjon så det bearbeidede landskapet kommer fram. Enten på Austråttmyra eller på Rusaset bør det settes opp en torvbu som brukes som formidlingssone for torvskjæring for skoleklasser. Dette kan også lett knyttes til herregårdskulturen da Gerhard Schønning hevdet at Ove Bjelke hentet holsteinske torvskjærere til Ørlandet for å lære bøndene å nyttegjøre seg torven, som var den vanligste formen for brensel på Ørlandet fram til på 1960-tallet.