Å leve i og gjennom sorg.
Tapet av en person vi er glad i, medfører sorg. Det er vondt! Livet oppleves meningsløst, en tviler på at man noen gang kan bli skikkelig glad igjen. Det er ikke bare og «ta seg sammen». En må ta følelsene på alvor, kjenne etter og la dem få komme til uttrykk. Sorgen har mange ansikter. Vi viser sorgen forskjellig. Noen viser sin sorg åpent, andre bærer den som en vond klump i brystet eller lar tårene komme i enerom. Tross variasjoner er det visse fellestrekk:
Følelse av sjokk og uvirkelighet
Kjenner ikke igjen seg selv
Oppspilthet og rastløshet
Sinne, aggresjon og bitterhet
Bølger av sorg kan velte inn over en uten forvarsel
Trøtt og kraftløs
Følelse av å være utenfor seg selv/ være rar.
Lite matlyst
Fysisk smerte
Apati
Ensomhet og isolasjon
Uutholdelig lengsel
Følelse av dødes nærvær
Angst
Skyldfølelse
Søvnproblemer
Tankene kverner rundt og rundt
Stort behov for å snakke om det som har skjedd
Går rundt seg selv og får ikke gjort noe – konsentrasjonsvansker.
Kjenner du igjen noen av disse følelsene, og du tror du holder på å bli sprø, så er du ikke sprø. Du har en normal reaksjon på et tap av en kjær person. Å lage seg en ny hverdag uten den døde, er tungt og vanskelig. Å møte andre som er i samme situasjon er til stor hjelp for mange. Om du kunne tenke deg å være med i en sorggruppe sammen med andre som går gjennom det samme som deg selv, ta kontakt med diakonen for nærmere informasjon.
Sorggruppe for voksne
En sorggruppe består av 5 – 8 personer som deler sin historie og sin erfaring med hverandre. Gjennom 10 samlinger treffes gruppen to timer ca. annenhver uke. Vi må ha minst 5 stykker i gruppen før vi starter opp. Det vil være to ledere. Skulle det bli ventetid fra du melder din interesse for å være med, til oppstart, så kan du få individuelle samtaler med diakonen om du ønsker dette. Denne gruppen er for voksne.
Sorggruppe for barn og unge i alderen 10 – 18 år.
I samarbeid med frivilligsentralen og psykisk helsetjeneste har vi tilbud om sorggruppe for barn og unge i alderen 10 – 18 år. Gruppen vil bestå av 5-8 barn/unge som deler sin historie og erfaring med sorg med hverandre. Når man opplever stor sorg i ung alder er det lett å føle seg utenfor i vennegjengen, at man er alene om å ha det sånn. I sorggruppa vil du se at det er flere som har kjent på de samme følelsene som du selv, og de som hører på deg vil forstå hva du snakker om. Det vil være 2-3 ledere tilstede på samlingene.
Gruppen vil møtes to timer på ettermiddagstid, gjerne rett etter skoletid, annenhver uke. Vi begynner samlingen med å spise et enkelt måltid, før vi prater om hvordan vi har det akkurat nå, før vi snakker om et tema tilknyttet sorgen. Det vil være ca. 12 samlinger i tillegg til et informasjonsmøte sammen med foreldre og foresatte før vi starter opp. Har du lyst til å være med på en sorggruppe for barn og unge, så ta kontakt med diakonen.
RÅD TIL LÆRERE – FRA ELEVER I SORG.
Denne listen laget barn og unge på en sorggruppe for noen år siden. Dette er deres råd til lærere og andre som jobber med barn, om hvordan de skulle ønske at de ble møtt av skole/lærere når de er i sorg. Dette er erfaringer som ungdommen ville dele med alle.
- Respekter en elev som har det vondt og er lei seg.
- Vær hyggelig og snill.
- Vis at du bryr deg!
- Sett deg inn i elevens situasjon, men unngå å sammenligne deres tap av søsken/foreldre med ditt tap av bestemor.
- Snakk med barnet som har det tungt. Lag regler sammen om hvordan ting kan løses når tårene og sorgen presser på.
- Viktig å la eleven få gå ut fra klasserommet når sorgen trigges og tårene kommer.
- Når eleven er lei seg og går ut fra timen, tillat en venn om å bli med ut, uten å true noen av dem om anmerkninger fordi de hjelper en medelev.
- Tårene stopper raskere når en venn får være med ut. Vennen oppmuntrer, trøster og får den som er lei seg til å bli med raskere tilbake til timen. Sitter man helt alene stopper ikke tårene.
- Tårene er ikke planlagt. Det er ulike ting som kan trigge sorgen. Ord og uttrykk som den døde brukte, parfyme, klesplagg, hodeplagg, bilder i læreboka som ligner på deres situasjon.
- Ha forståelse for at ting som sies i undervisningen kan trigge sorgen på ny.
- Les deg opp på sorgreaksjoner hos barn og unge.
- Vær oppmerksom på at oppgaver som omhandler tema som død, trafikkulykker og kreft kan trigge elever som bærer på sorg. Om disse temaene er i læreboka i forhold til statistikk, så kan det være at deres kjære er i den statistikken de skal lage diagram om. Lag heller tilsvarende oppgaver med salg av marsipangriser i oktober eller andre koselige ting.
- Oppgaver til eksamen / tentamen som omhandler tema som død, trafikkulykker, kreft og abort kan føre til at eleven bryter sammen i sorg og ikke klarer å gjennomføre eksamen. Om den slags tema er på eksamen, så kan det avtales med eleven på forhånd at tema som kan trigge sorgen tapes over før eleven får den utdelt. (Om dette er lov).
- Ikke himle med øynene!
- Ikke kjefte eller beskylde en elev i sorg foran resten av klassen.
- Ikke mobb elever!
- Ikke tro ting du ikke vet!
- Ikke mistro eleven at de skylder på sorgen for å gå ut av timen.
- Tillegg ikke eleven diagnose som ADHD fordi de har konsentrasjonsproblemer. Konsentrasjonsvansker er en normal reaksjon på en tapsopplevelse.
- Sorg påvirker konsentrasjonen. Hjelp eleven å finne sin beste måte å holde fokus på.
- Respekter at elever er forskjellig og at ungdom reagerer forskjellig på sorg.
- Ikke vær for streng på karakterene, men prøv å hjelpe eleven ved å oppmuntre og rose det eleven klarer godt.
- La være å forskjellsbehandle elever.
- Ikke fraskriv deg ansvar ved å beskylde eleven for å ha en annen agenda enn det eleven sier, bare fordi du selv ikke tør å møte elevens sorg.
- Sorg har ikke noe fastsatt tidspunkt, det kan gå i bølger, ha forskjellig uttrykk og vare i mange år. Sorgen kommer frem på nytt etter hvert som eleven blir eldre og når nytt modenhetsnivå.
- Når elever skal over til ny skole (ungdomsskole, videregående), ta ansvar og sikre at ny skole får tilstrekkelig med informasjon om elevens situasjon. Ikke bare før ferien, men også den første uka etter skolestart, slik at eleven blir ivaretatt på en god måte av den nye læreren/ skolen.