Det å døpe et barn er ikke til hinder for at det senere kan velge fritt om det leve som kristen eller ikke, heller tvert imot.
Moderne pedagogikk har lært oss at det er umulig å være nøytral i barneoppdragelsen. Alt foreldre sier og gjør, vil påvirke barnet. Dersom foreldre velger å ikke døpe barna sine, og heller aldri har noe med kirken å gjøre i det daglige, sender man et klart budskap til barnet: Det som skjer i kirker er ikke viktig for det vanlige livet. Da er det naturlig for barna å velge bort kirken fra sine liv også, og det uten at de har fått personlig kjennskap til hva kristen tro står for.
De som døper barna og tar dem med på ulike trosopplæringstiltak, sørger for at barna får personlig kjennskap gjennom konkrete opplevelser av hva det vil si å høre til i kirken. Det står likevel fritt til dem å velge å slutte seg til troen eller ikke for egen del, men nå gjøres valget etter at man på en allsidig måte har lært hva kirken står for. Valget blir mye mer informert.
Det er et faktum at det er lettere å velge seg ut av kirken enn inn i den som udøpt voksen. Den som er døpt og vil melde seg ut, kan ordne det enkelt på internett når man er over 15 år. Den som er udøpt og vil bli medlem av kirken, derimot, må gjennomgå dåpsriten som ungdom eller voksen, noe som gjør valget mye mer følelsesmessig krevende.