3. søndag i treenighetstiden

Søndagstanker 13. juni – 3. søndag i treenighetstiden
av vikarprest Inger Marit Brorson

Velkommen til Åpen kirke kl 11 - 13

Det står skrevet hos profeten Jesaja i det femtiende kapittel:

     Herren Gud har gitt meg disiplers tunge
          så jeg kan styrke den trette med et ord.
          Morgen etter morgen vekker han mitt øre
          så jeg kan høre på disiplers vis.    
    Herren Gud har åpnet mitt øre.
          Jeg var ikke trassig
          og trakk meg ikke tilbake. (Jes 50,4-5)

Det står videre skrevet i Paulus brev til romerne i det åttende kapittel:
Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. ²⁹ Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. ³⁰ Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.(Rom 8,28-30)

Dagens evangelium står skrevet i Johannes evangelium i det første kapittel:
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. ³⁶ Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» ³⁷ De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ³⁸ Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. ³⁹ «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
    ⁴⁰ Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. ⁴¹ Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». ⁴² Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.
    ⁴³ Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» ⁴⁴ Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. ⁴⁵ Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» ⁴⁶ «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» ⁴⁷ Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» ⁴⁸ «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» ⁴⁹ Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» ⁵⁰ «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» ⁵¹ Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.» (Joh 1,35-51)

Tanker rundt tekstene

Det handler om å se, å høre, å tale og å følge, ha tillit til en som vi ikke kjenner fullt ut, men som har kalt oss til disipler; lærlinger.

Jesaja-teksten handler om Herrens tjener. Det lille avsnittet vi har fått, viser tjenerens tillit til Herren, og teksten videre handler om hvordan tjeneren holder ut i lidelse. I tillit til Herren.

Vi kan ta dette til oss som et forbilde: Ha tillit også i vanskelige tider. For som Paulus minner oss om i brevet til romerne: ”Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.”

I begynnelsen av Johannes evangelium møter vi døperen Johannes. I likhet med Jesaja hadde han et oppdrag fra Gud. Også han skulle bruke øre og tunge. Han skulle være «en røst som roper i ødemarken.»

Døperen Johannes så Ånden dale ned som en due og bli over Jesus. Han brukte sine sanser. Han lyttet til Gud og forsto at Jesus var Guds Sønn.
Og det han hadde «hørt», formet han da han dagen etter så Jesus komme: «Se Guds lam.»

Litt forut for vårt tekstavsnitt står det at Johannes sa: «Se Guds lam, som bærer bort verdens synder.»
Offer til guder er kjent, men, kanskje også blant oss. Vi gir hverandre gaver i håp om å oppnå velvilje hos den som mottar gaven.

Her er det Gud selv som kommer med gaven: Guds lam som skal bære bort synd.
Vi kjenner det igjen fra vår egen nattverdliturgi. Det er ord som bekreftes hver gang vi feirer nattverd. Gud gir seg selv til oss, liv, guddommelig, evig liv.

Det er døperen Johannes som bringer oss ordene. Han har sett. Hørt. Og vitner. Og oppfordrer oss til å se. ”Se Guds lam.”

Johannes disipler hører og tar til seg at dette er han som skal komme, Guds Sønn, og følger etter ham.

Dette blir starten på Jesu disippelflokk.
Andreas, Simon Peters bror, blir en av de to første, står det.
En av to. Så hva het den andre? Hvem var han? Kanskje er det denne ene disippelen som gjennom hele Johannes evangelium forblir navnløs? Han som Jesus hadde kjær? Eller kanskje kan hver enkelt av oss sette vårt eget navn inn i stedet og så følge Jesus gjennom Johannes beretning.

Evangeliet forteller hvordan Simon, forteller sin bror at han har funnet Messias.
Og Jesus kjenner hver eneste en før han møter dem. Han vet at Simon, er som en klippe, at Natanael, er full av fordommer, men også en person uten svik.

Jesus ville ha med seg disse menneskene – også han som «mobbet» ham fordi han ikke var fra riktig del av landet.

Hvor kom du fra? Hvem pekte ut Jesus for deg?

Hva gjorde at vi kom, eller ikke kom til Guds hus i dag?

Er Jesus her midt blant oss når vi samles?

Bruker vi ørene til å lytte og munnen til å fortelle hva Jesus har sagt, hva vi opplever i møte med ham?

Hva hvisker Gud i ditt øre? Hva sier din munn?

Jesus kjenner oss alle og ønsker oss velkommen i flokken. Hver eneste en av oss, merkelige som vi – og andre – kan oppleve at vi er. Vi er alle kalt til disipler og til å bruke våre øyne, ører og munn kraften vi har i armer og ben til Guds ære. Når kreftene og sansene svikter, kan vi fortsatt takke Gud og be for hverandre i tillit til ham som kjenner oss alle.

Velsignelsen

Herren velsigne deg og bevare deg
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Amen

Salme for denne søndagen:

Jeg velger salmen ”Du Far, og Herre, du som rår,” for denne dagen. Den er skrevet av den amerikanske kvekeren John Greenleaf Whittier i 1872 og oversatt til norsk av Arve Brunvoll i 1978.

1 Du Far, og Herre, du som rår, å gløym vår dårskaps vis;
forny vårt hjarte og vårt sinn, lat opp vår munn ved Anden din
til heilag lov og pris, til heilag lov og pris.

2 Lat oss i einfelt tru på deg stå opp i denne stund
og fylgje Herren på hans veg, lik dei som eingong reiste seg
ved kallet frå hans munn, ved kallet frå hans munn.

3 Å Galileas sabbatsfred! Å høge åsars ro,
der Jesus kneler stilt og bed den bøn din kjærleik kjennes ved,
der er di æve no, der er di æve no.

4 Send himmelsk ro lik dogg som fell, til striden er forbi:
tak strev og møde frå vår sjel, og lat vårt liv få vitne vel
om kvila du vil gi, om kvila du vil gi.

5 Lat Anden i vårt hjarte bu med balsam og med trøyst!
Lat tvilen vike for vår tru; i jordskjelv, storm og eld kom du,
kom, linne susings røyst, kom linne susings røyst!