Selv om vi ikke kan komme til kirken og lytte til Ordet og motta nattverd sammen i disse dagene, er vi fortsatt knyttet sammen i Kristus. Vi er ikke alene. Når vi leser dagens evangelium, er vi sammen, og lytter sammen med andre i menigheten, med mennesker andre steder, med mennesker som levde før oss og mennesker som kommer etter oss. Vi er aldri alene når vi lytter til Jesu ord. Og i dagens tekst, kan vi også merke oss hvilken stor betydning ordet har i forholdet vårt til Jesus, som grener på vintreet.
Dagens evangelium finner vi hos evangelisten Johannes, i det 15. kapittel, vers 1 til 8.
Jesus sier:
”Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler.”
Slik lyder det hellige evangelium.
Betraktning over vintreet og grenene
Det er tre ting jeg vil se på sammen med dere: ”bære/ikke bære frukt”, ”Jesu ord” og det ”å bli/forbli”.
I tunge stunder kan uttrykk som ”bære/ikke bære frukt” gjøre oss urolige. Vi tenker på alt vi ikke får til. Vi ber og ber for mennesker vi er glad i, om at de må få møte og finne Jesus. Men til tross for alt vi gjør, skjer det ingenting. De går fortsatt ikke i kirken, vil ikke være med på Åpen kirkestue, eller andre steder hvor menighetene samles. Vårt arbeid bærer ikke frukt.
Men står det at vi skal streve?
Nei, det står at vi skal bli, eller forbli, i Jesus. Som grener på Jesus, med ham som kilde for våre liv. Sevjen renner gjennom stammen og ut til grenene og gir grenene liv. Uten denne forbindelsen, kan ikke grenene vokse, eller gi frukt. Tør vi stole på at sevjen når fram til oss?
Noen ganger opplever vi dette forholdet som nært. Andre ganger føles det som tørketid. Da kan vi lure på om vi er i ferd med å tørke helt inn. Hvor blir det av sevjen som skulle renne gjennom oss fra treet? Hva skjer? Vi bærer ikke frukt! Er vi i faresonen? Vil vinbonden ta oss bort?
Eller vil han kunne rense oss, slik at vi kan bære frukt?
Hva er frukt? Hvordan kan vi vite at vi bærer frukt?
Vi kan ikke vite om vi bærer frukt, men Jesus forklarer oss hvordan vi skal forholde oss for at vi skal kunne bære frukt: ”Bli i meg, så blir jeg i dere,” sier han.
Hvordan blir vi i Jesus?
Evangelisten Johannes starter sitt evangelium med å beskrive Jesus som Ordet og i vårt avsnitt i dag, leser vi at Jesus sier til disiplene at de allerede er rene. Om vinbonden, Gud Faders arbeid, sier Jesus: ”Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere.”
I dåpen ble vi Guds barn. Vi ble badet på Jesu befaling og ble rene på grunn av Ordet. Vi ble podet inn på treet, Jesus Kristus. Gjennom vårt forhold til ham, stiger sevjen opp fra treet og ut i grenene, slik at vi lever. Men vi må stadig på ny fornyes av kraften som kommer fra treet, fra Jesus Kristus, Ordet.
Johannes evangelium er det evangeliet hvor Ordet og ord forekommer flest ganger. Det er blant annet snakk om tro på Jesu ord, sannhetens ord, som setter mennesker fri (Joh 8,31-32) og Jesus sier også at Talsmannen, Den hellige ånd, skal komme og forklare ordet.
Om vi ikke kan komme til kirken denne søndagen, kan vi møte Jesu ord og næres av det, gjennom Bibelen, gjennom andakter i bøker, på radio og i fjernsyn og vi kan ta kontakt med noen vi kjenner og dele gleden over et ord fra Herren, eller en salme som har gjort oss godt.
Det er ikke sikkert at vi alltid møter den overveldende begeistringen når vi deler vår gode erfaring, men kanskje åpner vi allikevel for muligheten som ligger i det å søke til Guds ord for kraft, ny sevje i hårrørsårer som nesten var tettet igjen.
Vi skal ikke lete etter fruktene, men åpne oss for livets kilde og lytte til Jesu ene bud til oss, et bud som viser hva slags sevje som renner i vintreet og som skal renne videre gjennom grenene og ut i fruktene:
”Et nytt bud gir jeg dere: ”Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.”(Joh 13,23)
Amen
Mitt forslag til salme på denne søndagen er NoS 609: Å, fikk jeg kun være den minste kvist.
1 Å, fikk jeg kun være den minste kvist på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen, men elske og elskes som venn hos venn.
2 Din saft er flytt meg i årene inn!...