Velkommen til Åpen kirke på søndag kl. 11 – 13.
Teksten denne søndagen er fra skjærtorsdagskveld. Jesus har innstiftet nattverden, og det går mot oppbrudd. Han vet hva som skal skje og benytter tiden til noen siste ord til disiplene. Han kaller dem «teknia» - det betyr «småbarna min». Men, først er det en som forlater salen alene og går ut i mørket.
Søndagens tekst: Johannes evangelium 13. 30 - 35:
«Da Judas hadde fått stykket, gikk han straks ut. Det var natt.
Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham og gjøre det snart.
Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme.
Et nytt bud gir jeg der: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Det var natt. Judas gikk ut i mørket, og fortsatt er Judas-skikkelsen i mørket for oss. Judas forrådte Jesus, men hans svik åpnet for hendelsene videre og for den veien Jesus visste at han skulle gå. Det er en gåte vi ikke får svar på.
Jesu respons er forunderlig. Han sier: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort.»
«Herlighet» er et av ordene i Bibelen som beskriver Gud. «Herlighet» er lyset som stråler ut fra Skaperen, som ingen mennesker kan se og leve.
Når Jesus kaller seg verdens lys, så gir han seg selv et navn bare Gud kan ha. Han var Guds sønn, det guddommelige lyset, som gjestet jorda. Helt fra Betlehemstjernen lyste på himmelen til oppstandelsenes morgen.
Nå skal Menneskesønnen «bli herliggjort» ved sin død og oppstandelse. Den endelige åpenbaringen av at Jesus var den han utga seg for å være!
Mørke og lys er kontraster i vår tekst.
Natten og sviket kontra herlighetens lys og kjærligheten.
Jesus ga disiplene et nytt bud. En siste påminnelse om det viktigste, selve kjennetegnet på hans barn: «Dere skal elske hverandre».
Guds lys, kjærlighetens lys, skulle bæres videre!
Med sorg må vi erkjenne at kirkens historie ikke alltid har vært slik Jesus ønsket den siste kvelden han levde. Det har alltid vært godhet og kjærlighet, men parallelt har det også vært maktkamp, overgrep, hat og svik. Hver ny tid, hver dag trenger Jesu disipler hans siste formaning: «Dere skal elske hverandre.»
Kjærlighet er en høyst praktisk formaning og en stor utfordring i hverdagen. Noen ganger er det enkelt å se hva som er rett og godt, selv om det er utfordrende å følge samvittigheten og gjøre det rette! Andre ganger er det vanskelig å se hva som er mest kjærlighet i situasjonen. Vi er så forskjellige.
Vi har forskjellige behov. Da Jesus møtte den blinde Bartimeus i Jeriko, satt han ikke i gang å helbrede ham. Jesus spurte først: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Kjærlighet tvinger seg ikke på, men er åpen, tilstede og lar den andre invitere seg inn.
Jeg vil avslutte med ord fra fredagens andakt i avisen Vårt Land, skrevet av Karen Kilane:
Jesus kunne ikke skjerme disiplene mot alt. Han visste at disiplene skulle være alene, og han visste at den natta som nå senka seg, ikke ville forsvinne neste morgen.
Om noen få timer skulle både Johannes, Peter og de andre gå seg vill i natta. Redsel og skam skulle drive dem fra skanse til skanse til de hadde sviktet både seg selv og Jesus. Men, etter tre dager skulle mørket bli overvunnet. Og elleve av tolv menn skulle finne tilbake til seg selv, hverandre og Jesus.
Det er ikke lett det der med natta. Ikke alle klarer å se veien videre når det blir mørkt. Hvem kan bestemme at andre skal være i stand til å tro at det ligger lys og venter et sted der framme? Men, Jesus sier: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
Mørket kan vi ikke stanse. Men, vi kan gjøre dette: Elske hverandre.
Kanskje betyr det å være en som ikke er redd for mørket i den andre, som blir sittende rolig ved den andres side til vi sammen kan se dagen gry?
En salme for søndagen:
Kristne, la oss søke sammen, tent av Herrens egen ild.
Kjærlighets- og enhetsflammen, la den lue klar og mild!
Han er den som oss forener, han er solen, vi dens glans,
han er treet, vi dets grener, han er vår og vi er hans.
Kjærlighet som favner alle, lær du oss å elske slik!
Frels oss fra det lunkne, halve, gjør vår enhet sann og rik!
Tenn du kjærlighetens flamme, sett din kirke slik i brann
at vi fra hvert folk, hver stamme blir til ett i alle land!
Tekst: N. L. von Zinzendorf , år 1723. Norsk salmebok nr. 527 vers 1-2
Foto: Vår i Merradalen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
GOD SØNDAG !