Byen vår er nå sterkt rammet av koronasmitte, og som i våres må vi igjen avlyse møter og arrangementer. Tre søndager framover er det dessverre ikke gudstjenester i Oslo bispedømme, men denne gangen får vi heldigvis ha åpne kirker med mulighet for stillhet og lystenning i trygge rammer og med god avstand til hverandre. Prest, organist og frivillige vil være tilstede.
Nå midt i november med mørkere tider, så er det godt at vi tross alt kan sees i kirken og tenne lys og vente på adventstiden!
Bibeltekstene denne søndagen handler om takk, tilbedelse og tro.
Fra Det gamle testamentet har vi Salme 126. 1 – 6.
Det er en pilegrimssalme som ble sunget når folket reiste opp til Jerusalem i høytidene. Salmen uttrykker glede over Guds godhet. Gud, Den hellige, bor hos menneskene og gir liv i hjertet til dem som føler seg knust og nedbøyd.
Den andre leseteksten er fra Filipperbrevet 1. 2 - 6.
Paulus takker Gud for menigheten i Filippi og han begynner brevet med den hilsenen som vi får høre hver søndag i gudstjenesten:
«Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!»
Prekenteksten på søndag er Johannes 6. 63 – 69:
Jesus sa: «Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem om ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»
Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»
Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vi vet at du er Guds Hellige.»
En linje i denne teksten har vært en floke for mange og gitt vanskelige tanker.
Tenk at Jesus sier: «Ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av min Far.» Da blir det lett å tenke… er jeg med? Er det gitt meg? Er det sånn at noen er «utvalgt» og noen ikke? En slik tankegang stemmer heldigvis ikke! Bibelen er tydelig: «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» 1. Timoteus 2.4.
Jesus levde, død og stod opp fra de døde for alle mennesker. Døren til Guds rike er åpnet for alle! Jesus kalte alle. Gud har utvalgt oss alle!
Vi glemmer ofte å sjekke ut hvem Jesus snakker til. Fariseerne var ofte blant tilhørerne, og de trodde at de kunne frelse seg selv ved å holde loven. De trengte ikke Guds nåde, og Jesus refset dem og forsøkte å kalle dem inn til nåden.
Alt er Guds nåde fra begynnelse til slutt! Ingen kan komme til Gud uten at Gud selv driver oss og kaller oss inn i nåden. Selv til det må vi ha Guds hjelp!
Se på dåpsbarna! De er forbildet for oss gjennom hele livet og et sterkt motbilde til fariseernes selvrettferdighet. Gud bærer oss. Det er hos Gud vi hører hjemme med all vår tvil og vår famlende tro. Hvil deg i Gud nåde.
Jesus spurte: «Vil også dere gå bort?»
Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»
La oss be bønnen for denne søndagen:
Jesus Kristus, Guds Hellige,
du kan vende gråt til jubel og sorg til glede.
Vi ber deg: Gjør oss våkne,
så vi søker ditt evige livs ord
og aldri vender oss bort fra deg,
du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder,
en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
Det var planlagt Misjonssøndag i Voksen denne helgen. Vi skulle hatt besøk av professor Torleif Elgvin, far til «vår» kapellan Johannes.
Elgvin er ekspert på Dødehavsrullene som ble funnet i Qumran. En av tekstene derfra, som han har oversatt til norsk, er blitt gjendiktet av Svein Aasmundtveit. Den er tonesatt med en irsk folkemelodi og står i Salmeboken på nr. 395.
Salmen passer godt til meditasjon denne søndagen:
Som tone i en evig sang er dine ord og bud.
Du viser meg den gode vei: Å, kjenne deg, min Gud.
Du er mitt liv, mitt kildevell, som gleden strømmer fra.
Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad.
Jeg våkner ved din lov, ditt ord, når dagen gryr i øst.
Og når det går mot nattetid er du min sol, min trøst.
Du er min sang, mitt kildevell, som toner strømmer fra.
Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad.
Mitt svik, min synd, den kjenner jeg, mitt dyp, min mørke bunn.
Men du, min Gud, min rettferd er, du er min faste grunn.
Du er min fred, mitt kildevell, som livet strømmer fra.
Mine lepper spiller fløyte, Gud, etter dine noteblad.
GOD HELG!