Tekstene i dag om den gode hyrden er et godt budskap på et kirkejubileum!
Esekiel 34,11 – 16: «Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen…»
1 Peters brev 2.20 – 25: «Dere var lik sauer som hadde gått dere vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde og tilsynsmann for deres sjeler.»
Johannes 10. 11 – 18: Jesus sier: «Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene…»
Profeten Esekiel tar oss med tilbake til 590-tallet før Kristus. Israelsfolket var bortført til Babylon. Det var mørke og tunge tider. Profeten ga sterk kritikk til landets ledere, men først og fremst trøstet han folket sitt:
Gud selv skal være gjeter for folket gjennom de tunge tidene.
For som en gjeter skal han samle, hente hjem, se til den enkelte, forbinde de skadde og styrke de syke!
Vi kjenner igjen dette motivet fra Bibelens mest kjente salme – Salme 23:
«Herren er min hyrde!» På tross av farer og fiender:
«Du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg!»
Dette bildet av Gud som en hyrde har dype røtter tilbake i jødenes tro.
Når Jesus bruker denne betegnelsen om seg selv, så trer han inn i Guds rolle for folket. Han er sendt av Gud. Nå har hyrden kommet nær. Som en god hyrde skal han gi sitt liv for sauene. Det er oppdraget han har fått av sin Far.
Tekstene om Jesus som vår hyrde har vært til trøst og styrke gjennom generasjoner og særlig i tunge tider. Kanskje nettopp derfor er hyrden et kjært motiv i kirkekunsten.
Mine første minner om dette er de små kortene vi fikk på søndagsskolen. Jeg har noen av dem ennå som bokmerker. Jesus står med en sau trygt plassert på skuldrene sine. Han holder et godt tak om føttene til sauen og er på vei tilbake til flokken som beiter fredelig i bakgrunnen.
Litt idyllisk kanskje – i forhold til den ubarmhjertige virkeligheten vi lever i her på jorda. Noen får barndommens hyrdebilde knust tidlig i livet.
Ja, hvor var hyrden da jeg trengte ham som mest?
Følelse av å være ubeskyttet og alene er vel ikke ukjent for noen av oss.
Det kan ta langt tid og mange samtaler å lime sammen og finne et nytt hyrdebilde og å finne en tro som kan romme alle de ubesvarte spørsmålene og livsgåtene. Klagesalmene i Salmenes bok har vært en hjelp for mange. Her finner vi ord og bønner som raser mot Gud og mennesker. Allikevel, mot alle odds, finner vi en Gud som lytter og gråter med menneskene. En Gud som ikke slipper og ikke forlater og som deler smertene og lidelsen.
Det er dette vi hører om i påsken: Den medlidende Gud. Guds sønn som kjemper alene i Getsemane og som roper ut på korset:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Jesu egen lidelse er kriteriet for å være den gode hyrden. «Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene».
Bibeltekstene er heldigvis realistiske. De regner med ulver og fiender som sprer og ødelegger, som skaper motstand og lidelse.
Det er derfor vi trenger budskapet om hyrden, som ikke flykter unna, men blir og bærer gjennom alle slags dager i livet - selv i dødsskyggens dal.
Fra Calixtuskatakombene i Roma, ca. år 250.
I Romas katakomber er bildet av Jesus som den gode hyrden risset inn flere steder på steinveggene. I tider med forfølgelse var dette et motiv som bar dem og ga styrke. Kanskje klamret de seg til det i tvil og usikkerhet.
På vår jubileumssøndag blir vi minnet om Den gode hyrden – levende og virksom i verden nå, i tider med sykdom, isolasjon og usikkerhet.
Denne søndagen vil jeg risse bildet av hyrden inn på netthinnen min – som på katakombeveggen i Roma.
Fra søndagens kirkebønn fra den gamle alterboka:
Barmhjertige Gud, du har satt din Sønn til hyrde over oss villfarne mennesker, for at han skal gi oss føde med sitt ord og verge oss mot den onde fiende.
Vi takker deg for at denne hyrden kjenner oss og tar seg av oss i vår nød,
og vi ber om at også vi må få kjenne ham og av hjertet følge hans røst,
han som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, èn sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.