Stjernene vi ser på himmelen kan være faktiske stjerner eller planeter. Rundt år null stod planetene Saturn og Jupiter sammen og skapte et himmelfenomen som kunne sees som en stor stjerne. Dette fenomenet skjer med ca. 750 års mellomrom og moderne forskning har regnet seg tilbake til at dette faktisk skjedde rundt den tiden da Jesus, i følge bibelen, ble født. Kan det være stjernen de vise menn så?
En kjent og kjær julesang nevner julestjernen i et av versene sine. Kan dere melodien?
Så sett vi øss og ser
Og prøv og finne leia der julestjerne er
Den blankeste ta alle
Hu er så klar og stor
Du ser a over taket der a jordmor Matja bor
Vismennene trodde at stjernene og planetene var guddommelige og de mente også at de var knyttet til forskjellige land de kjente til.
Jupiter var deres egen «gudestjerne» (for guden Marduk). Saturn var stjerne for landet Israel. Dette tolket de som at noe veldig viktig, noe ikke hadde skjedd før, skulle finne sted i Israel: Et kongsbarn ville bli født.
Derfor reiser de den lange veien til Israel på kamelene sine. Naturligvis drar de til hovedstaden Jerusalem og spør etter kongebarnet der. Kong Herodes blir skremt, og han spør sine lærde menn om dette. De leser i sine skrifter (Det gamle testamentet) at et slikt barn skal bli født i en by like i nærheten, i Betlehem. Så vismennene sendes dit.
Når de legger i vei, ser de at Saturn og Jupiter nå står så tett at de ser ut som én kjempestor stjerne, og den kaster lyset sitt spesielt ned på Betlehem. Dit kom de og fant barnet, Jesusbarnet. Da var Jesus ca. 10 mndr. Gammel. Svært gamle tekster forteller at «de fant barnet stående på morens fang».