Dagens bønn:
Trofaste Gud, du har lovet at du aldri vil svikte oss.
Vi ber: Styrk oss i troen på dine løfter, så vi kan leve og dø i håpet om en ny himmel og en ny jord, ved din Sønn Jesus Kristus, vår Herre,
som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.
Dagens lesetekster:
Jes 65, 17-19
1 Kor 15, 50-57
Dagens evangelietekst:
Luk 21, 27 – 36
Jeg har en utrolig grei Avinor-app på telefonen min. Når noen jeg kjenner er ute og flyr og jeg trenger å vite når de kommer, gir app´en meg full oversikt. Det er alltid greit å vite når et besøk kommer.
Så sier dagens tekst – og hele Det nye testamentet for øvrig – at Jesus kommer igjen. Det er et av de helt sentrale tema i vår kristne tro. Vi bekjenner det hver søndag i trosbekjennelsen vår. Jesu gjenkomst styrer hele vår forståelse av tiden. Den løper fra skapelsen til Jesu gjenkomst. Sentrum i dette tidsløpet er Jesu nærvær mellom oss mennesker i sitt jordiske liv. «Veven» i vår tro rakner uten denne tidsforståelsen, der Jesu gjenkomst danner finalen.
Men når skjer det? Hvordan vet vi at det skjer? Her har jeg ingen app!
Dette er et spørsmål som har blitt stilt utallige ganger opp gjennom Kirkens historie!
*I urkirken – ikke minst knyttet til Jerusalems fall i år 70 – det skapte en forventning om at Jesu gjenkomst var like rundt hjørnet; sannsynligvis særlig aktuelt i Lukas´ sin leserkrets.
* Før Lukas skrev sitt evangelium – samme forventning i menigheten i Tessaloniki – slik at Paulus måtte irettesette dem.
* Så har vi de mange spekulasjonene omkring det gåtefulle 1000-årsriket i Joh.åp.
* I vår tid finner vi stadig nye sekter som påstår at nå skjer det/ ledere som sier: Jeg er Messias. Vi har sett noen ganske drøye TV-program om slike Messias´er de senere årene!
*Under min tid i FN i Libanon var det et TV-selskap som hadde kjøpt seg sted/rettigheter for å direkte-sende det siste store Slaget ved Megiddo på Jisreel-sletten (slaget ved Harmageddon, Joh.åp 16,16)!
*Det er nok mange som i de siste månedene har kjent på en uro over om Covid-19 er et endetidstegn….
Dette er den ene grøften - overspente forsøk på å svare på ting Jesus selv ikke gir svar på. Det han gir oss svar på er: At det skjer.
Og: Når det skjer, skal vi ikke være i tvil!!
Den andre grøften er kanskje mer vår utfordring: Det drøyer jo! Den gamle bønnen ”Kom, Herre Jesus!” er ikke så lett å be inderlig. Heller vil vi be: ”Vent litt, Herre Jesus. Vi har det jo så bra nå!” Selv om Covid-19 har lagt en demper på mye for tiden.
Så har vi altså en sterk tekst fra Lukas i dag – der selve kosmos skaker. Og før vår tekst om mulig enda mer rystende tegn i form av krig, hungersnød, pest, forfølgelse av de troende, noe som setter mange tanker i sving. Men før Jesus beskriver det som skal være tegnene på hans gjenkomst, sier han: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: »Det er jeg! Tiden er kommet» Men følg dem ikke.»
Når Lukas skriver sitt evangelium, skriver han til mennesker som trodde på Jesus. Han gjengir ord Jesus talte både til disipler og dem som forholdt seg mer skeptisk til ham. Og Lukas får så tydelig fram at Jesus har et dobbelt sikte med det han sier.
For det første skal ingen, verken de som tror eller de ikke troende, være i tvil om at Jesus kommer igjen. Og når det skjer skal det heller ikke lenger være mulighet til å bortforklare det! Den forståelsen av tiden vi var inne på til å begynne med, er en særlig tydelig rød tråd i Lukasevangeliet: Vår tid fikk et nytt sentrum da Jesus kom til jord, levde, døde og stod opp. Fra da av spenner tiden seg ut fram mot hans gjenkomst. I den tid – som er Kirkens tid, vår tid, er Jesus nær oss. Dermed blir det en enhet i dette at Jesus kom, kommer oss nær nå, og skal komme igjen. Det er sider av samme sak!! Derfor er Jesu tale om endetiden en klar advarsel mot å se bort fra hans gjenkomst – og med den: Tidens avslutning og evighetens begynnelse.
For det andre er Jesu ord ment som en oppmuntring til glede og frimodighet for alle som holder ut i tro på Jesus. Fra Jesu munn finner vi et tydelig skifte i bildebruken. De voldsomme katastrofebildene er overfor dem som tror på ham, byttet ut med Guds Rikes sommertegn, ”…da vet dere av dere selv at nå er sommeren nær.” Midt inn i vår mørkeste tid av året, midt inn i vinterkulden kommer Jesu ord til oss om Guds Rikes sommertegn! Ikke skremsel, men frimodighet! Det kjennes godt. I forberedelsene fram mot jul innstiller vi ikke bare sinn og tanke på det under at Gud ble menneske i Jesu fødsel en gang. Noe er ennå å vente på: Hans gjenkomst – vår glede og frimodighet.
For det tredje utfordrer Jesus oss til å leve årvåkent og bevisst. Hans ord, som aldri skal forgå, skal være rettesnor og norm. Jesu ord skaper Guds rike mellom oss her og nå, skjult og likevel synlig. Om guddomsordet skriver jo Grundtvig så vakkert: med det innvies Jesu dåp, velsignes Jesu beger, av dåpen veller livets håp, og kalken vederkveger. (Les gjerne hele denne vakre salmen, Norsk salmebok nr. 529.)
Tross midlertidig nedstengte kirkerom, trer Gudsriket synlig fram hver søndag når Ordet forkynnes og sakramentene rekkes oss. Men det er også synlig i de livene vi lever, veiledet av Jesu ord, liv som derfor ikke lar seg sløve ned «av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer».
Siden vi ikke vet når Jesus kommer igjen, bare at det skjer, skal vi leve slik at vi med glede kan ta imot ham når det skjer. Det er rart å tenke på at de gudstjenester vi forbereder til jul, enten digitalt eller fysisk samlet i kirkerommet - det er ikke sikkert de blir noe av. Ikke på grunn av Covid-19, men fordi Jesus kom igjen! Det ville ikke være noe dårlig alternativ til julefeiring!
Noen kaller andre søndag i adventstiden «Forventningens adventssøndag». Det er det god grunn til! En slik søndag trenger vi!
Amen.