Det har kommet kritikk for at sokneprest Marit Skjeggestad på Skjærtorsdag omtalte Jesus som en "from jøde fra det gamle Palestina”. Skjeggestad har skrevet doktorgraden Facts in the ground? Biblical history in archaeological interpretation of the Iron Age in Palestina. Det er ikke feil å bruke “det gamle Palestina” som en geografisk betegnelse. Vi henviser også til SNLs artikkel om Oldtidens Palestina for mer utdypende informasjon: https://snl.no/Oldtidens_Palestina Det er ingen ansatte i Kampen som benekter at Jesus var jøde, og vi følger Lukasevangeliets beretning om at familien var fra Nasaret i Galilea og fødselen i Betlehem i Judea. Det er ingen motsetning i dette.
Kampen kirke hadde et arrangement, Klagesang for Palestina, på Langfredag, den dagen vi minnes Jesu lidelse, korsfestelse og død. I kirken er det tradisjon for også å minnes alle som lider i vår tid. Denne gangen var det Palestina som ble løftet fram. Kampen kirke har også hatt arrangementer med søkelys på andre folks og samfunnsgruppers lidelse og forfølgelse, for eksempel minnemarkering med konsert og fakkeltog til snublesteinene 26. November, for våre jødiske naboer som ble fraktet med Donau til Auschwitz.
På Langfredag var det en livssynsåpen seremoni på kvelden, i tillegg til menighetens hovedgudstjeneste med korsvandring kl. 11. Det var altså to forskjellige arrangement denne dagen.
Langfredag i Kampen kirke har ført til mye diskusjon. Mange som ikke var til stede vet ikke hva som skjedde og hva innholdet var. I denne nett-artikkelen deler vi hele programmet. Kvelden var fylt med poesi, musikk og kunst i tillegg til to religiøse klagebønner, én fra Koranen og én fra den felles jødisk-kristne Bibelen. Vi ville gi rom for klage, fra ulike hellige tekster og på ulike språk med opphav i Midtøsten.
Mange reagerte særlig på at det ble resitert fra Koranen. Vi valgte å lese fra Sure 94 for å speile den jødisk-kristne teksten i Salme 22.
Sure 94, vers 1-8 ble resitert av palestinske Hamzé Issa, som er vant til at kirker og moskeer har felles solidaritetsmarkeringer som dette hjemme i Palestina.
Har Vi ikke åpnet ditt hjerte!
Har Vi ikke tatt fra deg din byrde?
Som tynget på din rygg?
Og Vi har hevet din anseelse!
Med motgang følger medgang,
Ja, visselig, med motgang følger medgang,
Når du nå er fri, så anstreng deg,
Og søk din Herre!
Fra Bibelen ble det lest fra Salme 22:
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Hvorfor er du så langt borte
når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke,
jeg roper om natten og får ikke ro.
Jeg renner bort som vann,
alle mine bein er løsnet.
Hjertet er som voks, det smelter i meg.
Munnen er tørr som et potteskår,
tungen er klistret til ganen.
Du legger meg ned i dødens støv.
Hunder samler seg om meg,
en flokk av voldsmenn omringer meg.
De gjennomborer mine hender og føtter.
Hvert bein i kroppen kan jeg telle.
De stirrer, de ser på meg.
De deler klærne mine mellom seg
og kaster lodd om kappen.
Men du, Herre, vær ikke langt borte,
min styrke, skynd deg og hjelp meg!
Redd mitt liv fra sverdet,
det eneste jeg har.
I inngangsordene ble alle fremmøtte ønsket velkommen med fredshilsen på norsk, arabisk og hebraisk. Det ble delt inngangsord som informerte om kveldens program og at det er tradisjon for å løfte fram de som lider i vår tid på en dag der vi minnes Jesu lidelse.
Det ble fremført musikk fra Kari Kvernberg Darjani på piano, Nora Taksdal på bratsj og Hanna Betten på sang og gitar. Ibrahim Nasser leste sitt eget dikt “Forfedrenes drøm”. Det ble også fremført tre palestinske dikt fra boka Tunga mi protesterer mot døden: “Det er en stjerneløs natt”, “Det er ikke lenger viktig” og “Å Gazas rakkerunger”. Presten avslutta arrangementet med å lyse en velsignelse og det var servering av kaffe og te, og rom for samtale rundt bordet etterpå.