Kim alle klokker

Biskop Svein Valle sin juleandakt.

Publisert:

Kim alle klokker

Kim alle klokker
«Kim, alle klokker, ja, kim nå før dag i det dunkle!» skriver Grundtvig i sin tidløse julesalme. Og fredag 28. august 2026 fikk kirkeklokker i hele Norge kime, da de «klemtet» i en hel time for å varsle om at vår kjære H.M. Kong Harald var død. De kimet den dagen vår kjære konge gjennom 35 år hadde lagt ned sin gjerning for godt.

I dagene som fulgte var vi preget av sorg over å ha mistet en god konge – en fjern, men likevel nærværende person våre liv – men aller mest var Norges folk, små som store, fylt av takknemlighet.

Vi som kirke fikk en meningsfull rolle i å ivareta mange av rammene rundt et land og et folk i sorg. Kirkedørene sto åpne i dager og uker med rom for kondolanse, lystenning, samtaler og sørgegudstjenester, og ble et samlingspunkt for blomster, lys, kort, gaver og hilsninger fra et takknemlig folk. Dette lot seg gjøre takket være kirkelige medarbeidere, både frivillige og ansatte, som gjorde sitt beste for å ivareta verdighet og imøtekomme alles behov.

Om tre år skriver vi 2030, året da vi skal markere nasjonaljubileum. Det er da 1000 år siden Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad. Fram mot jubileet foregår det en jubileumsstafett der hvert av årene har sitt tema. I 2026 har temaet vært «slekt og samfunn».

I andre verset av Ingemanns salme Deilig er jorden synger vi hvert år de mektige ordene som binder fortid, nåtid og fremtid sammen: «Slekt skal følge slekters gang».

De samme klokkene som kimet for en kongetid som var over, kimet også for å varsle om at vi hadde fått vår nye konge, Kong Haakon.

Julen er en høytid der båndene mellom oss blir ekstra synlige. Midt i denne mørkeste tiden på året blir vi minnet om at vi står i en lang kjede av mennesker som har feiret den samme høytiden før oss. Men julen bringer ikke bare med seg glede. Høytiden kan også forsterke savn, ensomhet og uro for fremtiden. Det er nettopp inn i dette mørket at «Kimer i klokker» gir oss et glimt av håp i vers to: «Julen er kommet med solhverv for hjertene bange».

Solhverv betyr at lyset snur. Mørket får ikke det siste ordet. For et «bangt og urolig hjerte» - enten man bekymrer seg for sine nærmeste, føler seg utenfor i samfunnet eller bærer på en personlig sorg – kommer julen med et gledesbudskap.

I Betlehem trådte Gud selv inn i menneskeslekten og ble en del av vårt jordiske samfunn. Det skjedde ikke med pomp og prakt, men i et sårbart barn i et svøp. Med dette fødtes et håp som har båret slekt etter slekt gjennom århundrer. Dette lyset utfordrer oss også i dag: Til å se våre medmennesker, til å bygge broer i samfunnet og til å være et holdepunkt for hverandre når stormene raser.

Når klokkene kimer julen inn, minner de oss om at vi hører sammen. Vi er en del av en større historie, et større samfunn og en himmelsk kjærlighet som aldri slipper taket.

«Tindre, Guds stjerner, som englenes øyne kan funkle! Fred kom til jord, himmelens fred med Guds Ord! Æren er Guds i det høye!»

Med ønske om lys og håp i mørketida, og en velsignet jul!
Svein Valle
Biskop i Sør-Hålogaland

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"