Før du begynner å lese: Se på bildet ovenfor. Hva får denne illustrasjonen deg til å tenke på eller føle?
Et vanskelig spørsmål
Vi var på besøk hos en vennefamilie og snakket om hverdagen og livet, da det kom et utfordrende spørsmål over kaffekoppen: Hvordan organiserer dere fritida deres? Handler det om å finne tid til å gjøre ting sammen, eller å frigjøre tid til deres egne interesser?
Spørsmålet fikk meg litt ut av balanse, fordi jeg kjente på konflikten mellom egne ambisjoner, tid og familieverdier: hvem er viktigst, liksom, av oss og jeg? Jeg tror ikke jeg er alene om å ha slike følelser.
Tidsbruk på jobb eller interesser kan gi noen skikkelige dilemmaer i familielivet eller i relasjonen til den som står deg nærmest, og hvordan prioriterer man da?
Familietid og egentid
Med små barn i hus er familiehverdagen åpenbart hektisk. Det krever gjerne at begge foreldrene bidrar, for å få det til å gå rundt. Her blir det ikke alltid flust av tid til å gå på kino, spise middag ute eller gjøre andre ting en tidligere gjorde sammen som par. Det blir også mindre tid til venner.
Interessekonflikter kan lett melde seg når andre aktiviteter konkurrerer om tiden. Det gir fort dårlig stemning om den ene parten ofte prioriterer jobb, venner eller fritidsinteresser mens den andre alltid må «holde fortet» der hjemme.
Etter hvert som barna blir større og klarer seg bedre på egen hånd blir det kanskje mindre barnepass, men nye behov og forventninger kan melde seg. Engasjement i barnas fritidsaktiviteter, i nærmiljøet eller i kirka, omsorg for aldrende foreldre og mer ansvar på jobben – alt dette gir nye forpliktelser som kan være med på å utfordre tid for hverandre i parforholdet eller med familien.
Tid og timing
Om tidsklemma er et nytt ord, så har mennesket alltid hatt begreper om tid. I den gresktalende verden, der det nye testamentet ble til, skilte man mellom flere former for tid, blant annet khronos-tid og kairos-tid.
Khronos er tida som renner ut i sand, sekundene som tikker og går – det er den målbare, «kronologiske» og løpende tida vi forholder oss til i livet. Noen ganger kan det være fint at tida går, mens andre ganger opplever vi at tida sluker hverdagen i et alt for høyt tempo, omtrent slik titanen Kronos i gresk mytologi slukte sine egne barn.
Kairos er en annen form for tid som Bibelen også omtaler. Kairos dreier seg ikke om tidas utstrekning og varighet, men om timing, å treffe det gyldne øyeblikket der tida oppleves å stå helt stille fordi noe avgjørende er i ferd med å skje. Det er dette øyeblikket Jesus snakker om når han sier: «Tiden (kairos) er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Mark 1,15).
Med et litt kritisk blikk kan man si at vestlige samfunn i dag legger alt for mye vekt på khronos, på en måte som kommer i konflikt med forutsetningene våre til å leve gode liv.
Har jeg vært til stede?
Når jeg blir stressa lager jeg en liste over alt det jeg har lyst til å gjøre, eller det som jeg i det minste bare må rekke. Overraskende nok rekker jeg ofte gjennom lista. Men har jeg vært til stede den siste tida?
De som kjenner meg best, vil si nei.
I hverdagen og i familielivet blir det ofte krasj mellom travelhet og tilstedeværelsen i gyldne øyeblikk. Når vi har det travelt med å rekke alle våre gjøremål risikerer vi å gå glipp av de magiske øyeblikkene i hverdagen som rett og slett ikke lar seg planlegge.
Et menneskeliv i hånden
Som mamma eller pappa, kjæreste, sønn, datter eller venn – og som Guds barn – står vi en rekke relasjoner. Men vi kan ikke være til stede mer enn ett sted av gangen, til tross for all FOMO det måtte innebære.
Kanskje kan vi også bare være helt og fullt til stede i én relasjon og for ett menneske av gangen?
I Mark 1,15 sier Jesus at Gud er kommet nær. Her ser vi at kairos-tid er nært knyttet relasjoner, det å erfare nærhet og å være til stede sammen med - og for noen.
Å erfare nærhet og omsorg er noe som naturlig følger relasjoner. Den danske filosofen og teologen Knud Løgstrup sa det slik: «Den enkelte har aldrig med et annet menneske at gjøre uden at han holder noget av dets liv i sin hånd»
Om livet er ei bløtkake
Når gjøremålene og samvittigheten tynger, slik det vel er for oss alle innimellom, kan det være på tide å gjøre nye prioriteringer.
Tenk deg at tida som du har til rådighet hver uke er ei bløtkake som du kan dele opp i passende porsjoner. Selve kaka blir hverken større eller mindre, men størrelsen på kakestykkene er det du som bestemmer. Ett stykke kan være den tida som går på jobben, ett er tid med familien, ett er for ansvar i nærmiljøet, ett er for menigheten eller et kristent fellesskap, ett for venner og ett for dine egne fritidsinteresser.
Hvordan ser prioriteringene dine ut i dag? Hvordan ønsker du at kaka skal være?
Jesus som forbilde
I Bibelen møter vi mange mennesker som trekker seg tilbake fra fellesskapet i en kortere periode for å få energi, og for å få noe å gi. Jesus var også en av disse, som trengte tid alene – og sammen med Gud.
Dette viser oss at prioriteringer ikke handler bare om den tida vi gir, men også om den tida vi får. Det er både riktig og nødvendig å prioritere det som gir energi. Det er ikke bærekraftig – i det lange løp – å alltid sette andre før seg selv.
Kanskje er du en av dem som trenger å prioritere mer tid til deg selv, og mindre både til jobb og familie? Eller er det på tide å sette familien eller parrelasjonen mer i sentrum?
Les
Efeserne 5, 15-16: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt (direkte oversatt: ... så dere kjøper kairos), for dagene er onde».
Aktivitet
Tegn opp en sirkel som symboliserer tida du har til rådighet i løpet av en uke. Del inn sirkelen i «kakestykker» for hvordan du ønsker å fordele tida di fremover. Du kan selv bestemme hva kakestykkene skal representere, for eksempel: Familieliv/Parliv, Arbeidsliv, Menighet, Nærmiljø/aktiviteter, Venner, Egentid.
Spørsmål til ettertanke eller samtale
- Var det noe du kjente igjen i ditt eget liv i teksten ovenfor?
- Hva tenker du om fordelingen av «kakestykker» i livet ditt?
- Når kjente du sist at tiden stod litt stille, sammen med en du er glad i? Hva var det som gjorde det øyeblikket mulig?
- Hva er de største «tidstyvene» i din hverdag?
- Når plikter, jobb og andre forpliktelser tar mye plass, hvordan merker du om parrelasjonen har kommet for langt ned på prioriteringslisten?
- Trenger du å være mer eller mindre raus med egentid?
- Hva er det som gir deg påfyll av overskudd og energi?
- Hvordan kan du gi energi til de som betyr mest for deg?
- Paulus oppfordrer til å «kjøpe fri tiden» eller bruke den godt. Hva betyr det for deg personlig å «kjøpe fri» tid til det som virkelig betyr noe?
Forslag til bønn
- Be om å kunne sette ord på egne behov og ønsker
- Takk for gode øyeblikk i familieliv og relasjoner
- Be om inspirasjon til å gjøre riktige prioriteringer
- Takk for at Gud er uforanderlig og evig
De andre delene av temaserien Tid finner du her.
Jon Olav Sørhaug (CC-by-nc) 2026.