- Neida, dere trenger ikke legge paprika på brunosten! ler Heidi Saltveit til Jeannette fra Burundi og Lichi fra Eritrea. De lærer seg særnorske matregler og får samtidig integrering på detaljnivå.
- Vi lager mat og vasker, og snakker også med de som bruker tilbudet og de frivillige her, forteller damene.
Også Skåre menighet har tre praksisplasser gjennom NAV, og opplever som Vår Frelsers at det er en god vinn-vinn-ordning. Noe av poenget med NAV-praksisplassene er å lære språk og få praksis fra norsk arbeidsliv.
. Vi snakker masse norsk og lærer mye her. Det er veldig kjekt, smiler de bilde damene. Og latteren kommer lett når de tenker på alle de nye, rare ordene de har lært. Pølse i lompe var et av dem...
- Det viktigste er å jobbe
Jeannette Inamahoro kom til Norge i januar i fjor. Da hadde turen gått fra Burundi gjennom flyktningeleir i Rwanda. Her bor hun sammen med sine fire barn.
- Jeg har ingen andre her, men jeg klager ikke. Det er min jobb å ta vare på barna, sier hun bestemt. Til høsten skal hun ha praksis på et hotell, i tillegg til å fortsette grunnskoleutdanningen.
- Hva har du jobbet med tidligere?
- Jeg har sydd på maskin, passet foreldreløse barn, og i Rwanda hadde jeg frisørsalong og fikk papirer på det der.
- Hva kan du tenke deg å jobbe med her?
- Jeg har bare lyst på en jobb. Jeg kan gjøre mye, det viktigste er å få jobbe, sier Jeannette.
Lichi Mana har vært i Norge i nesten 6 år. Hun kommer fra Eritrea, har en jente på 5 år og en eritreisk kjæreste.
- Til høsten skal jeg begynne på skolen. Jeg håper på plass videregående etter hvert, slik at jeg kan jobbe i barnehage eller blir sykepleier, forteller Lichi.
Begge understreker at å kunne språket er nøkkelen til all integrering i det norske samfunnet. Og norsk lærer de i praksisen på menighetshuset, i samtale med ansatte, frivillige og eldre på Åpent hus.