Han oppfatter det høye tallet som uttrykk for en holdningsendring til kremasjon.
- Mange har også etter hvert erfart at det har vært fint å være i en bisettelse. Da avsluttes seremonien i kapellet, og mange opplever det som en verdig og fin avslutning. Man hører gjerne også om kremasjoner fra andre steder. I Oslo for eksempel, har de nesten bare kremasjoner, på grunn av plassmangel, sier kirkevergen, som oppfordrer folk til å si ifra til pårørende om hva man ønsker for sin egen begravelse.
- Det er viktig at folk snakker om disse tingene! Det har vært mye fokus i media på å snakke om organdonasjon. Vårt tips er at man tar praten om hvordan en ønsker å gravlegges samtidig. Det kan være uenighet rundt gjennomføringen av en begravelse, og vonde følelser kan oppstå. Da blir det enklere hvis man vet hva avdøde ville.
- Likeverdig og god løsning
Prost Rune Steensnæs Engedal peker også på en annen forklaring på det høye antallet kremasjoner.
- Før hadde man en forestilling om legemets oppstandelse som var veldig konkret, selv om alle skjønte at det egentlig ikke kunne forstås så direkte. Dette synet har endret seg med tiden. Nå når kremasjon «normaliseres» og tradisjonene endres, så ser mange at dette er en likeverdig og god løsning for pårørende å forholde seg til, sier Steensnæs Engedal.
I Haugesund har plassmangelen ført til etablering av nye Udland gravlund.
- Skjer de fleste gravlegginger nå på Udland gravlund?
- Nei, vi har gravlegging av både kister og urner på alle kirkegårdene så nær som Nordre Hauge, svarer kirkeverge Nordstrøm.
- Der setter vi bare ned urner. Det er en del utfordringer med de eldste kirkegårdene, og vi vurderer stadig om vi skal slutte med kistegraver på Christine Elisabeth, Nordre og Søndre Hauge. Hvis folk ønsker familiegravsteder og også vil ha kistegravlegging, så er det Udland eller Vår Frelsers som er mest aktuelle.
Bypolitikk
Haugesund kommune er tydelige på at de ønsker at flere skal bo i sentrumsområdene.
- Det er også ønskelig å ha en gravplass som er i gåavstand til der man bor. Det kan vi imøtekomme ved å legge til rette for urnenedsettelser i lang tid framover på både Christine Elisabeth, Søndre og Nordre Hauge, forteller Nordstrøm.
Han har også merket en økende interesse for den navnede minnelunden på Udland, og har allerede planer om å lage en navnet minnelund på Christine Elisabeth gravlund også.
- Der pusser vi nå opp det lille kapellet, slik at det kan brukes til en samling i forbindelse med urnenedsettelse. Folk kan synge en sang, lese en bønn eller dikt, eller tenne lys. Dette opplever vi ofte at pårørende ønsker ved urnenedsettelse, sier kirkeverge Kjetil Solvi Nordstrøm.
Denne saken har også stått i Folk og Kirkes februarnummer.
Hva er en:
Begravelse: En gravferdsseremoni som ender med at kisten med avdøde blir senket ned i jorden.
Bisettelse: Avdøde blir kremert etter gravferdsseremonien. Urnen blir satt ned i jorden innen 6 måneder.
Festeansvarlig: Den blant de pårørende som velges til å være ansvarlig for gravstedet, og som også har råderett over det.
Navnet minnelund: Et område på gravlunden der gravplasseringen er anonym. Gravlagte får en minneplakett på et fellesområde i nærheten av gravene.
Unavnet minnelund: En felles minnestein på et område med anonyme graver. Ingen individuelle plaketter eller steiner.