Bare hør:
- Dere nordmenn smiler så mye til hverandre, også til folk dere ikke kjenner! sier Gauri.
- Det finnes bare én Gud, sier Sabita, som er hindu.
- Her er i Haugesund er det så mye og sterk gudstro, konstaterer begge.
Friskt? Og forklarlig:
- I Nepal har vi lært at utlendinger ikke tror på Gud, forteller Gauri, som er buddhist. Hun hadde aldri vært i ei kirke før hun kom til Udland, der hun nå har praksisplass.
- Men her tror jo folk! Og kirkene er fantastiske, med rom for barn og unge. Her lærer jeg ledertrening, treffer ulike folk og kjenner at det er godt å være. I tempelet hjemme har vi så mange strenge regler, og folk tror ofte bare som en del av kulturen. Her tror jo folk på Gud i hjertet sitt.
- Vil kjempe for lokalsamfunnet mitt
- Men, beklager at jeg blir forvirret, når dere snakker om Gud, hvilken gud er det dere mener?
- Det finnes bare én Gud, smiler Sabita med fast blikk, i sofaen på kirkekaffen i Udland.
- Han er den samme over hele verden, men har ulike uttrykk.
Sabita har praksisplass i Sagatun barnehage og Klubb 83, og har bakgrunn fra organisasjonen ABC i Nepal. Nær grensen til India jobber ABC for jenters og kvinners rettigheter, og spesielt mot trafficking, som er et stort problem i området.
- Jeg vil alltid kjempe for lokalsamfunnet mitt, og her i Norge får jeg styrke og selvtillit til å gjøre det, forteller Sabita.
I Nepal har jenter få muligheter når det kommer til utdannelse og det å ta selvstendige valg. At familien hennes tillot henne å dra til Norge, gikk ikke upåaktet hen, selv om foreldrene var stolte over Sabitas valg.
- Naboer og andre reagerte negativt, og syntes det var uansvarlig av foreldrene mine å la meg dra, siden jeg er jente. Men pappa sa at jeg ikke skulle bry meg om dem, forteller hun.
Skeptiske foreldre
Gauris foreldre var skeptiske da hun sa hun var plukket ut til å bli utvekslingsstudent.
- De spurte meg om jeg virkelig trodde dette kom til å bli bra for meg. Men de støttet meg da jeg forklarte at dette ville jeg. Min familie hører til en kaste midt imellom i systemet, ikke den høyeste eller laveste. Det gjør at jeg kan velge friere enn mange andre jenter, sier Gauri.
I tre år har hun vært engasjert i organisasjonen SAHAS, som jobber for jenters rettigheter og utdannelse. Hun er spesielt opptatt av ledertrening, og hvordan norske barn får utfolde seg både i skole og på fritiden i for eksempel i kirken.
- Jenter i Nepal har så strenge regler, de må spørre om lov til alt. Og både ledere og lærere er svært autoritære. Her i Norge er det helt annerledes. Hvis man ønsker gode ledere, må man begynne når barna er små, slik det skjer her i Udland.
- Hva håper dere å ta med dere tilbake til Nepal fra Haugesund?
- Smilene! Her kan vi smile til ukjente, uten at folk tror det er noe galt med oss, det kan vi ikke hjemme, ler jentene.
- Hvis vi har smil kan vi gjøre alt, få nye vennskap og knytte nye kontakter.
- Også synet på kvinners rettigheter tar vi med oss hjem. Her lærer vi at kvinner kan gjøre alt. Hvis det er bra for dem, ja, da kan de gjøre det. Slik er det ikke i Nepal, der kvinners eneste valg ofte er å gifte seg og stifte familie.