I fortellingen om Emmausvandrerne er det mulig å innta tilskuerplass, til forskjell fra bibeltekster som involverer og utfordrer mer direkte. For som lesere må vi følge med i den spennende prosessen som Emmausvandrerne gjennomgikk før de oppdaget hvem de snakket med. Og som lesere sitter vi med en slags fasit. Hvorfor skjønte ikke Emmausvandrerne hvem de snakket med? Det er jo opplagt - sett fra tilskuerplass. Langt vanskeligere for dem som gikk på veien.
To disipler gikk altså fra Jerusalem til en by som het Emmaus. De snakket seg imellom om alt som hadde skjedd med Jesus de siste dagene. De hadde sikkert mange inntrykk å fordøye. Mens de gikk, dukket det opp en mann som tilsynelatende ikke visste hva som hadde skjedd. Disiplene ble forbauset over hvordan det var mulig, men begynte å fortelle om Jesus og hva som hadde skjedd med ham. Mannen tok seg tid til å lytte og han forklarte dem hvorfor Messias måtte lide og dø. Fortsatt skjønte de ikke hvem de snakket med. Så kom de frem til Emmaus. Det ble mørkt og mannen vil gå videre, men de oppfordret ham til å bli hos dem. Da de spiste sammen, oppdaget de endelig hvem de snakket med: Den oppstandne Jesus Kristus. Det har jo vi skjønt for lenge siden. Fra tilskuerplass.
Å følge med i andres prosesser krever rom og respekt for tid og tempo fordi prosesser er så ulike fra person til person. Det gjelder også når den kristne tro tar form. Det finnes så mange hindringer. Hindringer er sjeldent lett å se fra tilskuerplass. Hindringene finnes ute på banen der kampen foregår. Vi kan også ha våre hindringer. Likevel er det ute på banen eller langs med veien den levende Jesus slår følge, for at du og jeg skal kunne kjenne ham igjen uten å stå på tilskuerplass.
God påske!