Nyheter fra Stefanusbarna. Glimt fra arbeidet menigheten støtter.
Trygge mødre gir trygge barn
Tekst og foto: Stefanusalliansen
Hos Stefanusbarna vet de, på samme måte som her i Norge, at det er i hjemmet den store påvirkningen til et barns liv skjer. Hvis vi jobber med barn i skole, barnehage eller barneklubber, vet vi at vi er avhengige av å få de som bor sammen med barna med på laget. For mødre som selv har vokst opp på søppelplassen uten noe utdannelse eller opplæring i hverken kosthold, gode relasjoner, hygiene eller andre ting, kan det være vanskelig å bryte den sirkelen man selv er en del av. Slik man opplevde sin egen barndom, slik viderefører man barndommen til sine barn. Hos Stefanusbarna forteller de for eksempel om barn som kommer fra hjem hvor de aldri bli tiltalt med sine egne navn. Hjemme bruker mange nedlatende kallenavn som setter varige spor i barna. Overgrep, rus og incest er vanlige utfordringer hjemme hos barna. I tillegg til betydningen av dårlig hygiene som har store konsekvenser for barnas sykdomsbilde.
For å komme et sted videre med mødrene og familiene, får Stefanusbarna besøk hver uke av en sosialarbeider som kommer hjem til dem for å kunne jobbe med å påvirke familien på hjemmebane. Men dette er ikke nok. Derfor arrangerer de jevnlig kurs for mødrene, hvor de kan komme sammen for å snakke om de mange utfordringene de opplever. De får også undervisning med fokus på relasjonsbygging, barnas grunnleggende behov, helse, kosthold, og alt vi kan tenke kan være en utfordring i det miljøet disse barna vokser opp i. Og dette når ut til mange! I løpet av februar og mars ble det holdt kurs for over 9000 mødre i de områdene Stefanusbarna arbeider.
Rezka takker for hjelpen
Rezka er en kristen, koptisk kvinne som har levd hele sitt liv i fattigdom. I dag livnærer hun seg som søppelsorterer.
Mannen Fayz er søppelplukker. Det samme er de fire sønnene Memtaz (17), Basm (14), Mina (11) og Romany (8). De to yngste guttene Basha (7) og Marzik (5) lever fremdeles sitt liv hjemme i skuret som familien har reist i 15. mai-slummen. Dette er et farefullt og lutfattig område, cirka tre mil sør for Kairo, i en bydel som har fått navnet Helwan. Om få år skal de to småguttene også traske i vei sammen med faren og de fire brødrene, for å plukke søppel fra middelklasse-leilighetene i bydelen Maadi.
Arbeidsdagen starter i sekstiden på morgenen. Hvis søppelfangsten er god, kan familien samles til dagens eneste måltid cirka klokken tre på ettermiddagen.
Rezka er blitt 35 år. Men hun er allerede sterkt merket av slit, farefullt arbeid og lange perioder med sykdom, mange krevende barnefødsler og sult. Før Rezka kom til Helwan, levde hun og mannen Fayz som dagarbeidere for rike landeiere i jordbruksdistriktene ved provinshovedstaden Assiut i Øvre Egypt. Nilen var rik på fisk, og den fuktige jorden gav sine avlinger. Men Rezka og mannen Fayz måtte stort sett nøye seg med smulene fra de rikes bord. Som eiendomsløse dagarbeidere ble livet som et slaveri. Hvis landeieren var i godt humør, kunne det bli noen slanter til matkjøp. Som regel bestod kostholdet av restavfall fra dagens slit på arbeidsmarken.
For syv år siden bestemte familien å søke et bedre liv som søppelplukkere i hovedstaden. Sammen trasket de 320 kilometer nordover langs Nilens vestbredd til fots. Målet var Muqattam-slummen midt inne i Kairo. Det skulle fort vise seg at i Muqattam var det ingen plass for nykommere. Dermed endte den lange reisen i 15. mai-slummen i Helwan. Her kan fortjenesten av søppelplukkingen innbringe opp til 200 kroner i måneden. Dette skal da rekke til mat for åtte personer i 30 dager. I praksis betyr det ett måltid daglig. I tillegg må familien betale for leie av grunnen som skuret står på. Pengene går til beduinene i området. Hver måned kommer de kjørende i flotte biler. Da er situasjonen nådeløs. Betal eller forsvinn! Vannforsyningen er betalt av Stefanusbarna, og slik sett med støtte fra Norge. Mamma Maggie og hennes stab har også hjulpet til med penger slik at familien kan holde to geiter.
Rezka ble gift som 11-åring. Allerede da hun var 12 år, fikk hun sitt første barn. Til nå er det blitt seks. Alle gutter. Rezka kan ikke lese eller skrive. Slik er det også for ektemannen og alle sønnene. Men Stefanusbarna har opprettet to leseklasser i sentrum av slumområdet. Elevene er bare kvinner. Her deltar Rezka med stor iver flere dager i uken. De to yngste barna går i barnehagen, og målet er at disse en dag skal få begynne på den offentlige skolen, og slik bli de første i Rezkas familie som får utdannelse.
Rezka forteller at alle barna er døpt. De fire eldste i en gammel koptisk kirke i Assiut. Mens de to yngste ble båret til dåpen i den provisoriske kirken som slumbefolkningen har bygget på dugnad i 15. mai-slummen. Rezka forteller: – Mitt største ønske er at alle barna mine skal lære å lese og skrive. Vi har nå fått en barnebibel av Mamma Maggie til hjemmet vårt. Denne kan jeg øve meg på. Men de to småguttene, Marzik og Basha, vil nok ta meg raskt igjen. Kanskje vi i fremtiden kan ha noen bøker i hjemmet vårt? Det vil bli den største forandringen i hele den fattige slekten vår. Og da var reisen fra Asuit til Kairo ikke forgjeves, avslutter Rezka.
Takk for støtte og forbønn for arbeidet i Egypt!
Du kan lese mer om Mama Maggie og Biskop Thomas og deres arbeid i Stefanus om du går inn på lenken nedenfor.