Av prest Kari Robinson
Eller skal vi si, vi lever i en tid med mangel av berøring! Vi kjenner på savnet av fysisk nærhet. Vi savner synet av fulle busser med folk som blir fraktet til og fra arbeid og skole. Vi savner lyden fra lekende barn i barnehage og skolegård, og vi savner å kunne spise matpakka vår sammen med kjære kollegaer.
I disse ukene som har gått har vi lært noe, det nytter ikke å være seg selv nærmest om felleskapet mangler. Om felleskapet svikter, blir vi veldig sårbare.
Jesus kalte til seg disipler. Han samlet dem i flokk. De hørte til hverandre. Sammen delte de opplevelser og dager med hverandre. Visst var de ulike, som vi alle er ulike av bakgrunn og herkomst. Men en ting hadde de felles, fellesskapet med Jesus.
Nå hadde de tatt veien opp til Jerusalem for å feire påske. Det var skjærtorsdag og det var tid for å holde påskemåltidet. De tolv var samlet rundt Jesus, slik husfar etter husfar hadde feiret dette måltidet sammen med familien i generasjoner. Som husfar las Jesus bibelordene og de bønnene som hører til dette måltidet. Det var høgtid. Vinbegeret gikk fra den ene til den andre. Det ble fortalt om befrielsen fra slavekåret i Egypt.
Å dele bordfellesskapet er ikke bare å dele et måltid, men også uttrykk for fellesskap og vennskap. Kanskje kjente de som hadde tatt sin plass rundt bordet på den gode samhørigheten, men slik ble det ikke. Midt i det som skulle være en gledens fest, forkynte Jesus det ubegripelige: En av dere skal forråde meg. Disse ubegripelige ord satte dem alle ut.
Men så var det også noe annet som skjedde. Denne natt da Jesus ble forrådt, brøt noe nytt inn i menneskeheten som skapte en helt ny samhørighet. Jesus innstiftet nattverden og gav oss et nytt samlingspunkt, en ny forbindelseslinje.
Nattverden er et fellesskap – det er et møte med Kristus den korsfestede. Ta imot og spis! Dette er min kropp, Og han tok et beger: Drikk alle av den. Dette er mitt blod…
Nattverden er et levende fellesskap med Jesus Kristus og hverandre. Dette kaller vi med teologiens språk realpresens. I vår kirke tror vi at Kristus virkelig er til stede i brødet og vinen som vi mottar. Brødet og vinen er ikke symboler, men vi mottar Jesus selv. Nattverden er stedet der vi møter Jesus og hverandre, så nært, så fysisk, så kroppslig. Nattverdsmåltidet knytter oss mennesker sammen til et fellesskap, og i nattverden blir den verdensviddekirke knyttet sammen i en enhet.
Samtidig blir blikket vårt rettet framover mot måltidsfelleskapet i himmelen, den store festen. Jesus sier videre: «Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.» Det kommer den dag der alt blir fullendt. En tid der ikke svik, sykdommer, krig eller ensomhet råder. Den tid kommer da den fullkomne samhørigheten skal råde, men enn så lenge får vi del i Gud i Ord og Bønn med og for hverandre. (Matteus 26,17-30)
Bønn
Herre Jesus Kristus, du ga deg selv til soning for våre synder
og innbyr oss til ditt hellige måltid.
Vi ber deg: Forén oss med deg i brødet og vinen.
Vær oss nær selv når vi svikter,
og la oss med hele din kirke samles hos deg i ditt fullendte rike,
du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet og til evighet.
Amen.