Sankthans, sankt hans eller jonsok er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24. juni (seks måneder før jul), og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn, St. Hans.
Sankthansfeiringen blir ofte beskrevet som utsprunget av gamle før-kristne midtsommertradisjoner. Men da siktes det snarere til det blotet (en hedensk offerfest). Tradisjoner som knytter sammen feiringen av midtsommer og døperen Johannes, ofte med bålbrenning, finnes over hele Nord-Europa.
Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. «Jonsok» kommer av jónsvaka, som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (en annen variant av Johannes).
Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske- og pinseaften.
Johannes Døperen var fetter til Jesus og seks måneder eldre enn ham. Tilnavnet ’døperen’ har han, fordi han døpte mennesker i Jordanelven. Han døpte også Jesus.
Johannes beskrives som en som forberedte Jesu gjerning på jorden. Som forbereder skulle hans betydning avta, mens Jesus' betydning skulle tilta. Vi feirer minnet om fødsel til Johannes Døperen når lyset begynner å avta, mens Jesus' fødselsdag feires omkring vintersolhverv, når lyset vender tilbake.
Johannes gjorde seg til uvenn med Kong Herodes andre kone, Herodias, fordi han kritiserte at hun og Kong Herodes giftet seg, selv om de begge allerede var gift.
En dag lovet kongen Herodias datter, Salome, at hun kunne få det hun ønsket seg, fordi hun danset så fint for Kong Herodes og hans gjester. På vegne av sin mor ønsket hun seg Johannes Døperen hovde på et fat. Johannes Døperen ble derfor halshugget av Kong Herodes.