Av Siri J. Johannessen
«Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham,
og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» Matteus 28, 1-10
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel! Lovsangens kilde er frelserens navn!» Tenk å være en av de som skal se til den døde kroppen, og motta beskjed fra en engel om at Jesus lever! Det må ha vært helt surrealistisk, og helt fantastisk. Påskemorgen er den aller største festdagen vi har. Døden er overvunnet! Jesus har kjempet, og vunnet frelse til mennesker! Også til oss som lever 2000 år senere. Gjennom troen alene skal vi kunne finne frelse. Alle mennesker er ønsket, skapt og elsket av Gud. Av Han som gir liv – evig liv! God påske!