Av Martin Kolstad
Det finnes mange forskjellige kristne.
Hver med sine former og tradisjoner og sin forståelse av det som står i Bibelen. Kanskje til og med så mange at det kan bli forvirrende for noen og enhver?
Bjarte Leithaug skrev for mange år siden en sang om en gang han hadde lyst til å delta på et kristent møte og så gjennom møteannonsene for å se hvem som hadde møte. Han oppsummerer det i refrenget med at der var Pinsevenner, Frie venner, Frikirke, Metodister, Blå kors og Samemisjon.
Katolikker, protestanter, reformerte, Sambandet og indre og ytre misjon.
(Og disse er på langt nær alle)
Kanskje kan det bli voldsomt med alle disse forskjellige kirkesamfunnene?
Jeg har møtt en god del mennesker som er svært skeptisk til disse andre som gjør ting annerledes enn oss og forstår Bibelen annerledes.
Selv har jeg opplevd det berikende å bli kjent med kristne fra andre kirkesamfunn. Det betyr ikke at jeg er enig med dem i alt, men jeg har satt stor pris på å bli kjent med flotte kristne mennesker fra en annen bakgrunn enn min.
Det har vært lærerikt og ofte gjør møtet med andre måter å tenke på at jeg får tenkt bedre gjennom hva jeg selv tror og mener.
I Bibelen står det ikke noe om søskenbarn i troen - bare om søsken, for vi har alle samme Far. Søsken er ikke alltid like. Vi tenker ikke alltid likt. Men vi hører sammen fordi vi er familie.
Sangen til Bjarte Leithaug, som jeg refererte, slutter med at han har en drøm der han blir tatt opp til himmelen, der det var dekket til fest hos Gud. Der var de alle sammen, både Pinsevenner, Frie Venner og alle de andre. For Gud er glad i alle og har bruk for alle.