Av Kari Johanne Melhus
Fuglene har på en særskilt måter inspirert Det gamle testamentets forfattere når de beskriver vår verden, og senere gjorde Jesus det samme i sin undervisning. Det har blitt skrevet mye i årenes løp om Jesus lære, om hvordan han forkynte Guds ord ved hjelp av liknelser og bilder av blant annet fugler. Dermed forteller han indirekte en hel del om hva fuglene betyr for oss.
Han var nok ikke klar over den første kontakten han hadde med fugler: Lukas 2, 24: De skulle bringe det offeret som Herrens lov påbyr: Et par turtelduer eller to dueunger.
Fra tidenes morgen og i så å si alle kulturer har fugler vært en del av menneskets religiøse ritualer. Første gang vi møter på fugler i forbindelse med jødisk tilbedelse i Bibelen, er da Noah nådde tørt land og brakte familien og alle dyrene i sikkerhet, og han takket Gud:
1 Mos 8, 20–21: Noah bygde et alter for Herren, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og Herren kjente den behagelige duften.
Her kan vi lese at Noah var overbevist om at Gud visste om og satte pris på offeret. Et liknende offer er beskrevet flere steder.
Den neste referansen er en navngitt fugl i fortellingen om Abraham, da han mottok Guds løfte om at hans etterkommere skulle bli like tallrike som stjerner, og at han skulle arve det lovende land. Abraham ville besegle avtalen med en religiøs seremoni, der hvor blant annet to av ofrene var en turteldue og en dueunge.
Fuglene var svært sentrale i offerseremonier i århundrer, og det var som sagt ikke annerledes på Abrahams tid. Fra da av var ritualet gjennomregulert og nedskrevet i detalj i flere kapitler i tredje mosebok.