Av Stine Wium Jakobsen
Denne uken fikk vi et blidt møte med tre humørfylte mennesker som skal bidra inn i kirken, Misjonshuset og NMS’ gjenbruksbutikk i et år. Murillo (20) og Luiza (24) er begge fra Brazil, og er her med Bowie (22) fra Hong Kong.
Det dirrer i nysgjerrigheten når jeg hører at folk fra eksotiske steder i verden har endt opp i vesle (i ordets beste mening) Egersund. Noen av dere husker kanskje Vinni og Gustavo som var utplassert her i fjor? Murillo er barndomskamerat med Gustavo som varmt anbefalte HALD og Norge til kompisen sin. Men at han skulle havne opp i akkurat samme by, var en veldig positiv overraskelse for dem begge!
Luiza forteller at hun er fra samme stat som Murillo, men at de ikke kjente hverandre fra før. Hun hørte om utvekslingsprogrammet fra en venn i Connect (NMS), og syns det hørtes ut som en spennende mulighet.
Bowie ville oppleve noe nytt og annerledes, og ble interessert når hun hørte om muligheten fra kirken hun går i. Planen var egentlig å søke om å delta neste år, da hun akkurat har fullført skolen. Men når pastoren i den lokale kirken kom til henne i april og sa det var plass til én til og partneren hennes trakk seg, så tenkte hun at Gud gjerne hadde en plan for henne.
De tre studentene bor sammen over Singer butikken i sentrum. Der kan de fortelle at det har blitt en herlig boble av brasiliansk, kinesisk og norsk kultur! Vanligvis er det to studenter fra samme land som er utplassert sammen, men nå får de mer språktrening enn de ville gjort ellers. Selv om Luiza forteller at hun av og til snakker til Bowie på portugisisk uten å tenke seg om! Hun føler seg så hjemme med Bowie at underbevisstheten hennes ikke alltid ser et behov for å oversette f.eks «Vou me deitar no sofá». Heldigvis er sofa et ord vi alle har god kjennskap til, så hun skjønte budskapet! Utenom kriminaliteten «å putte ketchup på alt, som lasagne og ris» sier Bowie, så har de det veldig fint.
Rundt bordet sitter også Ingun Stokstad Barane og Astri Svanes Haug, som er to av flere kontaktpersoner for studentene når de er i Egersund. Det diskuteres hva som skal gjøres den neste tiden, deriblant middag på prestegården og forberedelse av pepperkake kirke med konfirmantene! Plutselig hører jeg «kvart på åtte» fra en av studentene, og som svar på mitt overraskende blikk får jeg vite at de går på voksenopplæringen og lærer norsk tre ganger i uken.
Tilbake til klokkeslettet, så handlet det om at Murillo ikke nådde middagen for han går på tennis på tirsdager! Det hadde han blitt invitert med på av en god gjeng spreke menn, da han var på Misjonskorpset og spilte kornett.
Imponert over aktivitetsnivået må jeg høre om de andre er like aktive her på fritiden. Luiza får mye glede av å gå tur. Hun sier at Egersund minner henne litt om sin egen hjemby, og har allerede spasert i Vannbassengene, gått helt til Skadbergsanden og tilbake (!), og tatt toget til Ogna for å gå tur på stranden der.
Bowie mener på at hun ikke er like sporty som sine romkamerater, men hun har blitt veldig glad i å hekle etter at hun kom til Norge, og har allerede heklet flere ting til leiligheten. Alle tre jobber også på NMS gjenbruk noen dager.
Når vi spør hva de syns om byen forteller Luiza at hun syns det er veldig kjekt at det virker som «alle kjenner alle». De andre stemmer i at det er lett å komme i snakk med folk, noe de hadde hørt at kunne være litt utfordrende, men alle er veldig trivelige! Veldig koselig enes det på norsk.
Oioioi, bryter Astri ut av grunner jeg ikke husker. Det jeg derimot husker er at jeg får vite at «oi» er det samme som «hei» på portugisisk! Så «hei hei hei» er noe de hører mye i Norge.
Når jeg spør om de har noe spesielt de vil oppleve når de er her, kommer det ivrig fra Murillo «Everything related to Norway!» Alle håper veldig på å se både snø og nordlys, og sjekker appen stadig for nordlysvarsel. De gleder seg veldig til å oppleve julen her, filmer og mat. De skal tilbake til HALD 7-12. desember, men håper å rekke én av dagene i julebyen.
Hva gjelder mat har de allerede prøvd brunost og den norske sjokoladen. Bowie likte best den mørke, og er ikke så glad i søtsaker. «Ikke som de andre, de er som maur og elsker alt det søte.» De har en morsom tone og et tydelig godt vennskap allerede. Bowie trekker frem kaviar som en høydare og alle likte fårikål. De kjente og kjære fiskebollene trenger vi ikke å snakke om, sies det med et kollektivt vondt minne.
Etter en lattermild og fin samtale med studentene gleder vi oss til å treffe dem ved flere anledninger gjennom året, og ønsker dem lykke til med praksisarbeid, smak av julemat og jakten på nordlys!
