Hva er det mest verdifulle du har? Har du tenkt over det noen gang? Vi har i teksten vi leste hørt om Maria som øste ut en nardussalve over Jesu føtter, og vi har hørt om Judas som klagde over at salven ikke ble solgt og pengene gitt til de fattige.
Salven eller oljen kosta like mye som en årslønn. Er det noen av dere som har en olje eller krem hjemme som koster like mye som dere tjener på et helt år? Jeg har i alle fall ikke det. Et annet spørsmål er hva jeg faktisk har og hvem jeg ville ofret de mest verdifulle tingene mine til. Umiddelbart tenker jeg at min mann og jeg ville gitt det vi har til våre barn. Det er de som står våre hjerter nærmest.
Samtidig tenker jeg at Jesus kanskje ikke var så opptatt av salvens verdi, men mer av hensikten bak handlingen. Det var Judas som begynte å snakke om pengene. Fake news var tydeligvis en greie også på Jesu tid. For Judas fremstilte det som om han var opptatt av de fattige, og han latet som om han hadde edle hensikter. Men Jesus visste at Judas ønsket å beholde pengene for seg selv. Verden er ikke ny. Mennesker har alltid vært flinke til å fremstå bedre enn de er.
Maria var ikke så opptatt av hvordan hun fremstod. Hun slapp ned håret sitt for å tørke Jesu føtter med det. Hun tenkte ikke på at dette førte til at hun i datidens samfunn ble sett på som en som var lett på tråden. Kvinner gikk ikke med håret løst i det offentlige rom.
Det var derfor lett å kritisere Maria for det hun drev med. Men Jesus ser som vanlig bakenfor handlingene. Jesus ser alltid på hjertene våre og vet hva som
bor i dem. Derfor så han at Maria handlet ut av kjærlighet og takknemlighet. Jesus hadde nettopp gjort Lasarus, broren hennes, levende igjen. Og Maria hadde tidligere brukt mye tid til å lytte til Jesus. Hun satte seg ned ved føttene hans for å høre på ham da Marta, søsteren, kritiserte henne for å glemme pliktene sine. Maria fremstilles som den som velger Jesus foran alt annet.
Hva eller hvem velger du og jeg fremfor alt annet? Hva er viktigst for oss? Hva er så verdifullt at vi setter det foran alt annet?
Hvis jeg måler hva som er viktig for meg ut fra det jeg bruker mest tid på så kan det hende jeg må forandre på tidsbruken min. Det er ikke sikkert du må det, men jeg kjenner at jeg må det. Men hvordan måler vi verdi? Kanskje går vi rundt med skatter vi ikke vet hvordan vi skal behandle rett fordi vi ikke ser verdien i dem?
Det er litt komisk, syns jeg, at søppelbilene i Oslo nå har fått følgende tekst skrevet langs siden på bilene: «Verditransport» står det på dem.
Vi tenker vel ikke på søppel som særlig verdifullt, det er vel derfor vi kaster det.
Men også søppel har sin verdi. Jesus er for meg den som ser verdier i oss alle, uansett om vi føler oss vellykka eller mislykka. Jesus kunne skrevet «Verditransport» i panna på hver og en av oss. Han kom for å tømme sin kjærlighet ut for menneskeheten, vise at han elsker alle, også de som syns de er umulige å elske. Han kom for å elske alle som ikke klarer å elske seg selv, elske hjerter hele igjen, hjerter som er knust og ødelagt. Han kom for å løfte opp de små, de som ikke syns de er noe verd. Hver gang jeg føler meg som søppel stempler Jesus «Verditransport» i panna mi. For meg er det frelse i dette. Det er dette jeg trenger.
Jeg vet ikke om det var denne frelsen folk ropte etter da de ropte hosianna og hyllet Jesus som konge i det han red inn i Jerusalem. Hosianna betyr: «Gi frelse.» Folket tenkte nok helt konkret på at Jesus skulle befri dem fra okkupasjon og romermakt. Men Jesus kom for å gi oss del i en helt annen frelse, nemlig den frelsen som ligger i det å være elsket og tatt imot, som vi er, med hele oss.
Fordi Jesus kom for å gi oss del i den kjærligheten som kan bære oss og våre liv både gjennom livet og gjennom døden, tok han imot Marias kjærlighetshandling da hun øste olje ut over føttene hans. Det å salve føttene var egentlig noe man gjorde på lik. Når man salvet til konge salvet man hodet. Om Maria skjønte hva hun gjorde eller ikke sies ikke. Men Jesus visste hvorfor han var kommet. For ham hadde handlingen dobbel mening. Han var på vei til lidelse og død. Han var kommet for å sette folk fri, men ikke fra okkupasjonsmakter
Atle Sommerfeldt, biskop i Borg, skriver at hendelsene på palmesøndag innleder en frigjøringshandling, ikke fra krig, men fra dødens jerngrep. Jesus kom for å vinne en skjult seier, en seier som vil vise seg fullt og helt den dagen Jesus kommer igjen. Da skal døden tilintetgjøres, tårene skal tørkes, smerte og sorg skal ta slutt og ondskap skal ta slutt. Gud skal lage verden ny.
Men her og nå lever vi i en verden med mye lidelse. Når Jesus sier at de fattige alltid er hos oss, er det et løfte om at Jesus etter sin død vil gjeste oss i vår sårbarhet og fattigdom, i den sultne, tørste, fengslede, fremmede og syke. Der finner vi Jesus. Over disse kan vi nå tømme våre nardussalver, til dem kan vi ofre tid og penger. For Jesus er å finne i de minste av de små. Derfor sier han også at den som tar imot et lite barn i hans navn tar imot ham.
Hva eller hvem er mest verdifull for deg? Uansett hva du svarer, husk at du og jeg og hvert eneste menneske her på jord er de mest verdifulle for Jesus. Jesus vil gjerne minne oss på det hver gang vi i nattverden deler hans kropp mellom oss, et måltid som hjelper oss å huske at Jesus gav livet sitt av kjærlighet til oss. Dette måltidet feires for alle slags folk over hele verden, vi feirer det også her i Svelvik kirke i dag. Og alle er velkommen til nattverd. Jesus setter ingen utenfor.