Hvilke fortellinger var du glad i som barn? Hadde du en favorittfortelling, en du likte å høre om og om igjen? Hvilke fortellinger vil du fortelle videre til dine eller andres barn? Det er noe med å høre en fortelling og ikke bare se den. Når man hører fortellingen så kan man lage seg egne bilder i hodet.
I dag har vi hørt fortellingen om Jesus som kommer gående og Johannes som får et bilde i hodet i det han ser ham. Han peker på Jesus og sier: «Se, der kommer Guds lam som bærer bort verdens synd.» Dette er jo egentlig to bilder i ett, både bildet av et lam og bildet av en som bærer bort verdens synd. Er det plass i armene til en enkelt mann når han skal bære hele verdens synd? Ser du for deg Jesus slik Johannes gjør det, eller hva slags bilder av Jesus har du i hodet ditt? Jeg husker at jeg fikk et bilde på søndagsskolen da jeg var liten. Det var bilde av Jesus som bar et lam over nakken sin og søndagsskolelæreren hadde den dagen fortalt om Jesus som den gode gjeteren som ikke gav seg før han fant lam nummer 100. Han nøyde seg aldri med 99.
Johannes byr på flere bilder i dagens tekst. Han ser også for seg Jesus som ham Ånden daler ned over og blir værende over. Alle disse bildene, bildet av Jesus som lammet, bildet av Jesus som bærer bort verdens synd og bildet av Jesus som den Ånden daler ned som en due og bli over, disse bildene forteller Johannes at Jesus er Guds Sønn. Først skjønte han det ikke. Han kjente ikke Jesus som Guds Sønn. Han visste nok hvem han var, for mødrene deres kjente hverandre, og de var i slekt. Men han gjenkjente ikke Jesus som den befrieren han hadde lest om og alle ventet på. Men så ble han sikker. For da han døpte Jesus i Jordanelven fikk han se han den hellige ånd stige ned over ham som en due og han hørte en røst fra himmelen som sa: «Dette er min sønn, den elskede. Hør ham». Det må være fint å få bekrefta fra himmelen selv at man er elsket og verd å lytte til. Det var sikkert også fint for Johannes å få dette store hintet om hvem Jesus var.
Hvor sikre er vi på hvem Jesus er? Kanskje noen av dere har vokst opp med gode Jesus-fortellinger, sik jeg selv har. Som barn husker jeg at jeg var fascinert over Jesus som gikk på vannet, Jesus som stillet stormen og Jesus som lot de voksne vente fordi han måtte snakke med barna først. Jeg likte også godt å høre om Sakkeus som klatra opp i treet for å se Jesus, men som endte opp med at det var han selv som ble sett.
Som voksen liker jeg godt fortellingene om kvinnene. Det kan hende det er fordi jeg selv en gang måtte kjempe litt for å få lov å være kvinne og prest. Vi har fortellingen om kvinnen som forhandla med Jesus og fikk ham til å hjelpe seg selv om hun ikke var jøde. Fortellingen viser en mann som lyttet til en kvinne og gav henne rett i hennes argumentasjon, noe som slett ikke var vanlig på Jesu tid. Vi har også fortellingen om kvinnen som lette etter en sølvmynt i huset sitt og feide gjennom hele huset til hun fant mynten. Gud sammenligner seg selv med denne kvinnen. Slik hun gledet seg over funnet med vennene sine, gleder Guds engler seg over hver synder som vender om står det i den fortellingen. Så har vi fortellingen om kvinnene som møtte den oppstandne Jesus og fikk beskjed om å gå og fortelle det til disiplene. Ville de bli trodd? Ingen hørte på kvinner. Likevel bad Jesus dem om å fortelle.
Veldig mange av fortellingene om Jesus viser at han løfter opp de små, de som er utenfor, de andre tråkker ned. Han gir verdi til de som er fratatt sin verdi. Fortellingene om Jesus viser også at han ikke kom for å fordømme, men for å frigjøre.
I Joh.3,17 står det slik: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Det er denne frelseren Johannes ser i det han ser Jesus som lammet som bærer bort verdens synd. I den religiøse sammenhengen Jesus hørte til i var det vanlig å ofre lam for å gjøre opp for folkets synd, eller man ofret det som en takkegave. Og hvert år ble en geitebukk valgt ut på den store forsoningsdagen. Folket la symbolsk sine synder på denne bukken og sendte den så ut i ørkenen. Jesus kom for å overta rollen til syndebukken, slik vi hørte det i profetien fra Jes 53 tidligere i gudstjenesten. Da hørte vi: «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.
Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes.»
(Jes 53,6-7).
Et lam som føres bort for å slaktes- hva slags bilde er det av en Gud?
Ønsker vi oss en slik Gud? Ønsker vi oss ikke heller en som kommer og feier ondskapen bort med en eneste stor håndbevegelse?
Gud handler på en måte som ikke sømmer seg for en guddom. For han trår inn blant fattige og utstøtte. Han lar seg fornedre og spotte. Han gir avkall på sin opphøyde hellighet og tilgir slikt som ikke kan tilgis. Han favner det vi ikke kan favne og bærer det vi ikke vil ta i.
Vi har sett mange eksempler på hvor grusomt ondskapen kan herje i verden og hvor små marginene er før det onde fester seg i hjertene og gjør mennesker umenneskelige. Mange bærer på tunge konsekvenser av ondskapens og egoismens makt i verden. Det er ikke slik at Jesus har båret bort all lidelse. Mange lider av valg som har ført til dårlige relasjoner og vonde hverdager. Noen lider av en avhengighet som tar over livet deres. Vi vender oss så lett i alle retninger og lar oss rive med av noe vi angrer på etterpå. Vi forsøker å skjule det vi ikke vil at andre skal se samtidig som vi bærer på skam. Det er ikke lett å tilgi seg selv og heller ikke lett å tilgi andre. Jeg tror det bare er Gud som kan tilgi alt.
For Gud bærer oss og våre liv med sin kjærlighet. Denne kjærligheten driver ham til å tilgi oss. Han bærer konsekvensene av alle våre dårlige valg. Han bærer den smerten det er for ham at vi stadig vender oss bort fra ham mens han hele tiden vender seg mot oss. Guds bør handler om at Gud ikke kan gi opp oss mennesker. Derfor trår han inn i våre kår og blir menneske som oss.
Johannes trodde ikke Jesus ville la seg døpe av ham, for Johannes døpte bare syndere som kom for å forandre livsførsel. Jesus var ikke en som trengte dette ifølge Johannes. Men som en syndebukk, som den som tok vår skyld på seg, så trengte han det likevel. Han kom for å trå inn i våre kår og bli som en av oss. Samtidig kom han for å vise oss at Guds kjærlighet er sterkere enn alt, sterkere enn all ondskap, sterkere enn alt hat, sterkere enn døden.
Derfor disse bildene av Jesus, som lammet som bærer verdens synd, og som den himmelen åpner seg over og Den hellige ånd forblir over. Et bilde fra jorden og et fra himmelen. Dette var Johannes sine bilder av Jesus. Hvilke bilder av Jesus har du? Den gangen himmelen åpnet seg over ham sa Gud: «Dette er min sønn den elskede, hør ham» Fortellingene om Jesus kan være verd å lytte til, særlig når de forteller oss om en som er i stand til å bære oss gjennom alt.