Bilde: Johannes Husa, Lina Husa, Heidi V. Sinnes, Inger Berit Hauglid og Ilya Hauglid møtes jevnlig i Knøttene åpen barnehage. Nå trues barnehagen av kutt i kommunebudsjettet.
I lokalene til Knøttene åpen barnehage i Hommersåk er det full aktivitet en formiddag i oktober. Ettårige Nicholas Andre leker med byggeklosser, mens Lina på ett år utforsker lekekjøkkenet. 20 måneder gamle Ilya har funnet seg til rette blant de andre barna.
For foreldrene som er til stede, er dette langt mer enn bare et sted å tilbringe noen timer. Det er en livline i hverdagen hjemme med små barn.
– Dette er et veldig viktig tilbud for psykisk helse blant mødre og fedre som går hjemme, sier Inger Berit Hauglid, som er oppvokst i bygda og nå går her sammen med datteren Ilya.
Nå kan det hele stå i fare. Sandnes kommune må spare penger, og ett av forslagene er å kutte i støtten til de åpne barnehagene i området.
Heidi V. Sinnes er styrer ved Knøttene åpen barnehage, som har eksistert siden 2000. Hun forteller at barnehagen får tilskudd basert på hvor mange barn som kan bruke barnehagen.
Et av forslagene fra kommunen er å gi tilskudd basert på hvor mange barn som faktisk bruker barnehagen. Det er derfor svært viktig at flest mulig barn kommer til barnehagen slik at deltakerantallet blir høyt.
Heidi V. Sinnes sier at det er flest som bruker barnehagen i vårhalvåret og at hun ønsker flere barn og foreldre velkomne også om høsten.
Tiltrekker seg tilflyttere
Hommersåk er en bydel i vekst. Den tiltrekker seg mange tilflyttere, blant annet fordi boligprisene er lavere her enn i Stavanger og Sandnes. Både Johannes Husa og Silje Skretting er blant dem som har flyttet hit. Johannes har bodd i Hommersåk i et halvt år og går i barnehagen sammen med datteren Lina på ett år. Han setter stor pris på fleksibiliteten tilbudet gir.
– Det er en arena både for barn og voksne. Det er deilig at man kan komme når det passer. Man slipper å sitte hjemme hele dagen, sier han.
For Silje Skretting, som går her med sønnen Nicholas Andre, er den åpne barnehagen et sted hun kjenner godt.
– Jeg har hatt tre unger her, så jeg har gått her mye og det er alltid mye folk.
Mer enn en barnehage
Knøttene åpen barnehage drives av Riska menighet og bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Tilbudet er åpent tre dager i uken, totalt 16 timer, og er rettet mot barn mellom 0−6 år i følge med en voksen. I praksis er det hovedsakelig barn opp til to år som benytter seg av tilbudet.
Det kreves ingen påmelding eller søknad – foreldre kan komme og gå som de vil innenfor åpningstidene. Tilbudet er gratis, og to ganger i uken serveres det smøremåltid uten kostnad for brukerne.
Barnehagen arrangerer også aktiviteter som babysang en gang i uken for barn fra 0 til 12 måneder, og babymassasje for de minste, opp til sju måneder.
– Vi satser mye på babyer opp til to år, før barna begynner i vanlig barnehage, forteller Heidi V. Sinnes.
I tillegg arrangeres det jevnlige begivenheter som bamsefest og nissefest – cirka en gang hver måned forsøker man å skape noe spesielt for barna.
– Disse tilbudene kan ryke om pengene forsvinner, advarer styreren.
Viktig for integrering
For Johannes Husa har den åpne barnehagen også hatt betydning for nettverksbygging i lokalsamfunnet og overgangen til ordinær barnehage for eldstesønnen Erling.
– Jeg har blitt kjent med flere her. Den eldste sønnen min fikk en myk start i barnehagen takket være åpen barnehage, for da traff han mange han kjente fra åpen barnehage, forteller Husa. Også hans ektefelle har bygget vennskap gjennom den åpne barnehagen.
– Kona mi og en annen som går her har møttes utenom barnehagen siden i sommer, sier han.
Silje Skretting trekker frem den språklige og sosiale integreringen som en viktig side ved tilbudet i Riska kirke.
– Det er god språktrening. Folk kommer hit, selv om de ikke er så gode i norsk. Knøttene åpen barnehage er et vellykket eksempel på integrering, sier hun.
Hun mener også at barna har mye å hente på å møte andre barn før de eventuelt begynner i ordinær barnehage.
– Barna har kjempegodt av å treffe andre unger, også som en forberedelse til vanlig barnehage. Det er en del ferdigheter du ikke lærer ved å gå hjemme med mor alene, påpeker Skretting.
Frykter for ringvirkninger
Heidi V. Sinnes understreker betydningen av at de voksne trives for at barna skal ha det bra.
– De voksne må trives for at ungene skal trives, sier hun enkelt.
– Mange sier at de ikke hadde overlevd uten barnehage. De kunne ikke vært hjemme. Da hadde ungene gått rett inn i samlebåndet i vanlig barnehage, sier Sinnes.
Inger Berit Hauglid er den som uttaler seg sterkest om de potensielle konsekvensene av kutt i støtten.
– Å kutte i et tilbud som dette, vil bidra til den uheldige trenden i Norge, der man forsøker å presse alle inn i den samme båsen. Alle skal institusjonaliseres. Man skal ikke få muligheten til å gå hjemme med barna. Det er et samfunnssvik, mener hun. – Det er viktig for barn å treffe andre barn, både for barn som skal begynne i barnehagen senere, men også for barn som ikke skal i barnehagen, hvor man trenger nettverk. Dette er et fint sted å bygge nettverk, sier hun.
Hun og datteren er i barnehagen stort sett hele uken, alle dagene den er åpen.
Inger Berit Hauglid frykter også at dersom støtten kuttes kraftig, for eksempel ved at antall åpningsdager reduseres, vil tilbudet etter hvert bli så utydelig at folk glemmer at det finnes.