Det blir festivalstemning med allsong, matservering, partytelt, gratis inngang, men me tar opp kollekt til dekking av utgiftene.
Vil du vita meir om kven Ashley Kleveland er? Nedanfor kan du lese eit lenger intervju med henne og få eit innblikk i hennar liv og karriere.
Ashley Cleveland
Er dette ditt første besøk i Norge?
Ja!
Hvordan kom denne Skandinavia-turen i stand for deg?
En svensk musiker som heter Jon Peterson er en fan av musikken min og inviterte meg til å komme og spille noen konserter med bandet hans i sommer.
Vi er nysgjerrige på å høre om din reise som musiker. Det er sjeldent å ha en som har vunnet Grammy pris tre ganger som gjest i en av våre lokale kirker.
Jeg begynte å spille musikk som tenåring. Jeg hadde gitar, og noen lærte meg noen akkorder – jeg tror fem akkorder for å være nøyaktig. Jeg lærte noen Neil Young-sanger, noe som var en stor inspirasjon for meg, og jeg booket en konsert. Jeg hadde en uheldig start – jeg var uskolert og ufaglært, men jeg var bestemt. I Tennessee var drikkealderen 18 på den tiden, så jeg kunne jobbe i klubber ganske tidlig, og det gikk egentlig bare videre derfra. Jeg hadde en kort erfaring ved University of Tennessee, hvor jeg tilbrakte lite tid i klasserommet, men mye tid i musikklubbene på campus. Jeg møtte en jente der som het Pam Tillis da vi begge var 18. Pam var fra en countrymusikkfamilie, faren hennes var Mel Tillis, en kjent artist, og vi dannet en duo og et vennskap. Pam var den første personen som foreslo at jeg kunne bli låtskriver, og hun ga meg virkelig ideen om at jeg kunne ha en karriere innen musikk. Etter hvert gikk vi hver til sitt, men flere år senere, da jeg ville flytte til Nashville, tilbød hun meg et rom i huset sitt, og jeg kunne starte karrieren min for alvor – først som demosanger og artist, senere som bakgrunnsvokalist på plater og til slutt som artist på egenhånd. Jeg fikk platekontrakt med Atlantic Records i 1991 innen mainstream rock and roll, men en tro på Gud utviklet seg, og etter hvert migrerte jeg over til gospelmusikkbransjen. Jeg passet aldri helt perfekt inn i noen av sjangrene, men jeg klarte å komme meg stort sett overalt uten å høre hjemme noe sted. Jeg tror den særegenheten og den ukonvensjonelle kvaliteten bidro til Grammy-prisene.
Musikken din blander gospel, blues, rock, folk og country. Hvilke andre musikere har hatt størst innflytelse på musikkstilen din?
Noen av mainstream-artistene jeg elsker er Neil Young, Rolling Stones, Aretha Franklin, Stevie Wonder, Lowell George, Van Morrison og Leon Russell. Noen av låtskriverne jeg verdsetter mest er Bob Dylan, Paul Simon, Joni Mitchell, Steve Earle og Buddy og Julie Miller. Jeg har en forkjærlighet også til tradisjonelle svarte gospelsanger og mange tradisjonelle salmer og flere kristne artister: Russ Taff, Jars of Clay og Rich Mullins.
Du har samarbeidet med mange kjente musikere gjennom årene og bidratt med vokal til hundrevis av innspillinger. Kan du nevne noen av dine personlige høydepunkter?
Jeg sang en duett med Steve Winwood på et salme-album jeg spilte inn. Vi sang en sang som het «I Need Thee Every Hour» sammen. Jeg sang bakgrunnsvokal på et album Barry Beckett produserte for den store Etta James, jeg koret på en av Emmy Lou Harris’ plater og var med i videoen – hun er også en av mine helter. Jeg turnerte med John Hiatt og sang mye på to av platene hans: «Slow Turning» og «Stolen Moments»; vi opptrådte på noen store TV-programmer: David Letterman, Saturday Night Live, Arsenio Hall. Jeg sang med Delbert McClinton på en TV-serie kalt The Road, og jeg jobbet med John Mellencamp på James McMurtrys debutalbum: Too Long In The Wasteland. Jeg sang mesteparten av bakgrunnsvokalen på det albumet.
Hva har disse opplevelsene lært deg om musikk og kreativitet?
Å flytte til Nashville var min første erfaring med å bo i en by med musikkbransje. Som et resultat ble jeg eksponert for og fikk muligheten til å samarbeide med andre musikere og låtskrivere. Jeg ble virkelig inspirert og utfordret av andres kreativitet – også deres disiplin og arbeidsmoral rundt håndverket sitt. Jeg hadde en romantisk forestilling om kreativitet som en mystisk kraft som bare kommer til deg. På noen måter gjør den det – men du må skape et rom for det og utvikle det. Jeg reagerte heller ikke så bra på kritikk, men jeg har lært gjennom årene at åpenhet for å prøve ting annerledes utvider min egen kunst og kreativitet.
I memoaren din, «Little Black Sheep», (Den lille svarte sauen) skriver du åpent om barndommen, familielivet, rusavhengigheten, gjenoppreisningen og troen din. Hva er de viktigste punktene i livet ditt som du ønsker at leserne våre skal bli kjent med?
Jeg tror hovedpoengene er, for det første, at ingenting er forgjeves – det vil si at sorgen og traumene fra mitt tidlige liv er noe Gud har brukt for å gi meg noe av verdi å tilby andre. For det andre, uansett hvor dypt en person faller – er det alltid en mulighet for bedring og gjenoppretting. For det tredje, nå, nesten 70 år gammel, ser jeg hvordan alle disse hendelsene til syvende og sist var en del av at jeg ble den jeg er, og at familien min og spesielt foreldrene mine ga meg det beste de hadde å gi – og at de, i likhet med meg, også var nedbrutte mennesker.
Hva fikk deg til å bestemme deg for å fortelle historien din?
Jeg har alltid vært en historieforteller. I starten brukte jeg låtskriving som et middel for å fortelle historier, men jeg hadde ei som ble en mentor for meg, og hun oppmuntret meg gjentatte ganger over et par år til å si at jeg trengte å skrive en memoar. Jeg følte meg ekstremt motvillig i starten – jeg ante ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Men til slutt ba jeg en bønn og sa til Herren at hvis Han ville gi meg den første setningen i boken, ville jeg ta det derfra – og det gjorde Han.
Du skriver troverdig og ærlig om avhengighet og gjenoppreisning. Når du ser tilbake nå, hva hjalp deg med å finne helbredelse og håp.
I Anonyme Alkoholikere sier vi at «...vi blir syk og lei av å være syk og lei.» Jeg hadde absolutt nådd den tilstanden, og jeg hadde også en ung datter som var den eneste personen jeg elsket i verden, og jeg visste at jeg sviktet henne og at sykdommen min ville ødelegge oss begge. Familien min grep også inn, så jeg fikk støtte, men i starten tror jeg ikke jeg følte mye håp for meg selv – jeg ville bare slutte å bidra til min egen elendighet og prøve å være en god mor for barnet mitt. Helbredelsen og håpet kom over tid.
Tro har helt klart spilt en viktig rolle i både livet og musikken din. Hva betyr tro for deg i dag?
Vel – jeg er pastor. Jeg har en deltidsstilling i en anglikansk kirke i Nashville, og jeg er utdannet i åndelig veiledning, så jeg vil si at tro er sentralt i alle deler av livet mitt.
De siste årene har du jobbet som åndelig veileder. Mange av leserne våre vet kanskje ikke hva dette er. Kan du fortelle kort hva dette innebærer, og hva som ledet deg inn i dette?
Åndelig veiledning er en kontemplativ praksis som i hovedsak er en handling med dyp lytting og utforskning av en persons hverdagsliv og erfaring for å finne Guds aktivitet og nærvær – slik den personen forstår Gud. Åndelige veiledere er ikke terapeuter eller pastorale rådgivere. Vi gir ikke råd eller underviser. Jeg tror den beste beskrivelsen er at vi er som jordmødre som hjelper til med at noe nytt blir født i forholdet mellom personen vi sitter sammen med og Gud. Min rolle er å legge merke til og være nøye oppmerksom på Den hellige ånd og den veiledede.
Fortell oss litt om hva som fyller dagene dine hjemme i Nashville.
Denne perioden i livet mitt har vært overraskende travel – mer enn jeg hadde forestilt meg. Jeg betjener medlemmene i kirken min pastoralt, jeg ser folk individuelt og i grupper i åndelig veiledning, jeg reiser og taler på forskjellige retreater og event– snakker om trosspørsmål, gjenoppretting til et edru liv, om kontemplativ praksis, jeg er fortsatt musikalsk aktiv og spiller konserter her og der – og skriver også sanger.
Etter mange år som aktiv musiker, hva fortsetter å inspirere og motivere deg kreativt?
Av og til blir jeg bedt om å preke på søndager i kirken min, og jeg ser på det som en annen måte å synge på. Jeg tror jeg kunne utvidet det til alt jeg gjør – det er bare en måte å synge på om å være den jeg er i verden.
Hva gir deg glede og balanse i denne perioden av livet ditt?
Mine voksne barn gir meg stor glede, jeg har et sterkt ekteskap, opprettholder et daglig andaktsliv – og jeg har funnet ut at sentrert bønn er spesielt nyttig for å holde meg i balanse. Jeg er en forholdsvis emosjonell person, med en tendens til melankoli. Jeg opplever at rutiner og kontinuerlige øvelser på ulike områder av livet mitt – virkelig bidrar til stabilitet.
Jørpeland kyrkje og Forsand kyrkje har kommet sammen for å være vertskap for deg på Sommerfesten i Forsand kirke 28. juni. Spenningen vokser ettersom folk lytter til deg på Spotify og andre digitale plattformer. Hvilken av dine sanger eller album betyr spesielt mye for deg? Og hvorfor?
Jeg har laget ti album opp gjennom årene – alle sammen er nesten som «barn» for meg, så det er vanskelig å velge én fremfor en annen, men noen av mine egne sanger som jeg har et spesielt forhold til er: Broken Places, One More Song, Don’t Let Me Fall og Crooked Heart. Som jeg nevnte tidligere, har jeg også en dyp kjærlighet til tradisjonell svart gospel og salmer, og har gitt ut album med begge sjangre. Når jeg har sett på historien bak sangene, er så mange av dem født av lidelse og kamp. Det er vakkert for meg hvordan mennesker kan lage musikk som rører så dypt ut av sorg og tap.
Den erfarne musikkjournalisten/forfatteren Olav Solvang kaller besøket ditt «store nyheter!» og har utnevnt deg til en av sine favorittkvinnestemmer gjennom tidene. Da han var i Jørpeland kyrkje i april for en kveld med historier og musikk, presenterte han historier fra boken sin «Over stjernerne», der du også er nevnt.
Det gjør meg så glad!
Olav har delt bildet av CD-ene dine fra sin personlige samling med leserne av denne artikkelen. Kan du nevne et par sanger fra noen av disse albumene du planlegger å spille for oss i juni?
Jeg kommer nok til å spille en gammel gospelsang som heter Born To Preach The Gospel og en John Hiatt-sang som heter Riding with the King, i tillegg til noen av sangene jeg nevnte ovenfor. Jeg har ikke satt sammen settlisten min ennå – jeg antar at jeg må komme i gang!