I kulissene har sokneprest Torstein Eidem Nordal og stud.theol. Karoline Ramsdal planlagt den store dagen, der Karoline vigsles til prestetjeneste. I denne reportasjen har soknepresten tatt med seg tastaturet for å få en prat med prestespiren.
- Jeg gleder meg veldig, forteller hun. - Det har på mange måter vært målet etter så mange år med studier. Jeg er klar for å bli ferdig som student, men tanken på at jeg faktisk snart er «presten» bringer også med seg en viss ærefrykt, innrømmer Karoline.
26åringen ser på det som en stor oppgave å tre inn i, og ikke noe man skal nærme seg med letthet. - Det sies jo at «jo mer man lærer, jo mer innser man hvor mye man ikke kan», og det kjenner jeg meg igjen i. Studiet har vært utrolig spennende, og jeg har lært masse. Hun forteller at hun trives med oppgavene presten gjør, og tror mye av læringen kommer nettopp gjennom praksis, og syns akkurat det har vært veldig gøy. Det har vært utrolig gøy å studere teologi, og jeg ser frem til et yrke hvor jeg kan få jobbe med å spre evangeliet.
Hvorfor prest?
- Jeg tror det finnes en video fra syvårsdagen min hvor jeg står på et gjerde hjemme og ønsker alle «velkommen til min brudsdag». I bakgrunnen hører du tanta mi si: «Hun kommer til å bli prest!», forteller Karoline og ler. - Da jeg var liten ville jeg bli prest, men da jeg skjønte at det innebar å forrette i gravferder, fristet det ikke like mye. Egentlig handlet det nok mest om at jeg hadde en drøm om å stå på prekestolen i Høyland kirke, for jeg syntes det så veldig kult ut. Her var menighetens utsendte reporter sikker på at Karoline skulle si «Preikestolen over Lysefjorden», siden vi ikke har prekestol i Bogafjell kirke.
Ettåring i Bogafjell menighet
Karoline forteller at mange rundt henne hele tiden har sagt at hun kom til å bli prest, men hun var ikke så sikker selv. – Nei, jeg hadde mange forskjellige ting jeg ville bli. Etter videregående gikk jeg et år på bibelskolen på Bildøy. Men det gjorde meg ikke klokere på hva jeg ville bli! Så ble jeg ettåring i Bogafjell menighet i stedet. Der fikk jeg virkelig kjenne på hvordan det er å jobbe i kirken.
Karoline lurer på om menighetens utsendte reporter husker at hun sa til oss prestene at hvis de virkelig ville jeg skulle vurdere å bli prest, så måtte de slutte å mase? – Det hadde blitt en «greie» at dere ville at jeg skulle bli prest, og da tok jeg det ikke helt seriøst.
Samtidig understreker Karoline at året som ettåring var utrolig kjekt og givende. På slutten av året fikk hun for første gang ha på meg alba og være medliturg i konfirmasjonsgudstjenestene, noe hun syntes var utrolig fint og meningsfylt. – Ja, det var da jeg for første gang begynte å tenke seriøst på om jeg faktisk ville bli prest. Jeg måtte stille meg selv spørsmålet: «Sier jeg nei fordi jeg ikke vil, eller fordi jeg ikke liker å gjøre det folk forventer av meg?» Jeg kom frem til at året i kirken hadde vært utrolig gøy, og at Gud også kan bruke andre mennesker til å vise retning. Til slutt byttet jeg til teologistudiet, bare to dager før fristen gikk ut, og jeg har aldri angret!
Studietiden i Bergen
For Karoline er det B som gjelder. Fra Bildøy, til Bogafjell og så til Bergen! – Jeg har hørt du aldri må si det i nærheten av en bergenser, men Bergen er en veldig fin by. For meg er den akkurat passe stor, og den har et veldig godt studiemiljø, forteller Karoline. Hun innrømmer at det regner en del, men når solen først skinner, er folk utrolig flinke til å benytte seg av både byen og været, forteller hun. - Du lærer å sette pris på det du får!
Karoline har studert ved NLA Høgskolen, noe som egentlig var litt tilfeldig. - Hvis jeg flyttet til Bergen, kunne jeg bo sammen med noen venninner fra bibelskolen, og NLA er det eneste studiestedet med teologistudier i byen, forteller hun. Selv om NLA ikke er en stor skole, har hun ikke angret på valget.
Selv om hun ikke har noe annet å sammenligne med, tviler Karoline på at det finnes mange andre studiesteder der studenten kommer så tett på lærerne, og virkelig kjenner at de bryr seg, både faglig og personlig. - Det jeg vil huske best, er de gode medstudentene og de fantastiske lærerne. Det er noe av det jeg kommer til å savne mest. Lærerne ser hele mennesket, og har alltid tid til en prat i lunsjen, om det er teologi, eller bare løst og fast, forteller hun. Karoline sin opplevelse er at dørene til kontorene alltid står åpne og at hun virkelig har følt meg godt ivaretatt der.
Nå venter jobb i Luftforsvaret ved Ørland flybase i Trøndelag
Siden Karoline har verneplikt i forsvaret, skal hun tjenestegjøre som vernepliktig akademiker. - Det betyr at jeg er innkalt til ett års tjeneste på bakgrunn av utdannelsen min. Jeg pleier å spøke med at jeg både er "kalt" og "innkalt" til tjeneste. Det er altså ikke noe jeg selv har søkt meg til, bedyrer Karoline. Hun ser frem til å være i Forsvaret, det blir å prøve noe helt nytt. - Jeg skal gjennom både rekruttskole og befalskurs. Det blir nok mye nytt å sette seg inn i, men jeg tror det blir lærerikt. Jeg tror jeg kan vokse mye på det og ta med meg mange verdifulle erfaringer og ny kunnskap videre i livet.
Det å være prest i Forsvaret gir også en nesten unik mulighet til å møte mange unge mennesker i en viktig aldersgruppe som kirken tradisjonelt sett ikke har vært så flinke til å nå, mener Karoline. – Det blir spennende å ha samtaler med unge mennesker som kanskje for første gang skal ut av redet og møte den store verden. Og det er jo en verden som oppleves som ganske usikker. Derfor synes jeg det er fint å kunne være en person man kan snakke med når livet butter imot, sier Karoline og fortsetter: - Det er også en god anledning til å peke på Jesus, og vise mennesker kjærligheten og håpet vi har i ham. Når livet er vanskelig, kan vi vite at vi har en som går med oss, vi er ikke alene.
Svart belte i Bogafjell menighet
Karoline forteller at hun er veldig glad i menigheten hun har vokst opp i, at hun er utrolig heldig som har fått vokse opp i en så god menighet. - Bogafjell har hatt stor betydning for den jeg er i dag. Jeg elsket å gå på gudstjeneste som barn. Her fikk jeg være med, og jeg hadde et sterkt eierskap til kirka, menigheten og gudstjenesten. Det var et sted hvor jeg fikk prøve nye ting og vokse, både i tro og som menneske.
Karoline er blant dem som virkelig har gått alle “gradene” i menigheten, fra B.O.G-gjengen, barnecellegrupper, Livingstones og GreenHouse, ja, konfirmantleder og til og med ettåring. Hun understreker at menigheten har fulgt henne gjennom hele livet, og har turt å gitt henne stadig mer ansvar: - Hadde jeg ikke fått muligheten til å prøve meg, og oppdaget hvor givende menighetslivet er, tror jeg ikke jeg hadde valgt å bli prest, forteller hun.
For den snart ferdigutdannede presten føles det å komme tilbake til Bogafjell kirke som å komme hjem. - Gjennom hele studiet, som til tider har vært krevende, har det vært utrolig godt å vite at jeg har hatt folk som heier på meg og støtter meg, både de ansatte og alle som hører til i menigheten. Det vil jeg takke dere alle for!
Den store dagen der Karoline vigsles til prestetjeneste av Stavanger biskop Anne Lise Ådnøy er søndag 22.juni kl.11:00. Da er Bogafjell sokneråd vertskap for det vi ønsker skal bli en stor fest for både Karoline, familien, vennene og hele menigheten i alle aldre. - Bogafjell vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt, og menigheten har lært meg masse som jeg vil ta med meg videre inn i tjeneste i andre menigheter. Det var aldri noen tvil om hvor jeg ville bli vigslet, noe annet ville bare føltes helt feil, avslutter Karoline.
Velkommen skal dere være. Se egen event for vigslingen her.