Tekst: Anna-Helene Johnsen
Ja, hvor skal vi begynne? Du gikk fra jobb som intensivsykepleier på Nordlandssykehuset til diakonstilling i 2002. Kan du fortelle litt om hvordan det ble slik?
Jeg var nok på utkikk etter ny jobb da sokneprest Svein Malmbekk tok kontakt. Det var svært strevsomt på sykehuset der jeg jobbet i 17 år. Han spurte om jeg kunne tenke meg å bli diakon i Rønvik menighet. Diakonen hadde sluttet, og en utlysning ga ikke mange søknader. Stillingen ble utlyst på nytt. Jeg var eneste søker. Jeg gikk jo i Rønvik kirke, men hadde aldri tenkt tanken på å jobbe der.
Noen høydepunkter når du ser tilbake? 10 år med Skaugklubben er absolutt noe som jeg stadig tenker på. Fra 2003 til 2013 dro jeg hver uke utover og åpnet dørene til 15-30 ungdommer. Nå er de blitt voksne, og jeg treffer dem igjen i ulike bedrifter. Det er så hyggelig. Når de dessuten kommer for å døpe barna sine føler jeg at jeg har gjort jobben min. Så har jeg jo har blitt kjent med mange diakoner i hele Nord-Norge gjennom utdanning og i Diakonforbundet. Det finnes utrolig mange stødige og flinke diakoner, som mange ganger jobber veldig alene med å gjøre sosialt og diakonalt arbeid.
Og noe du helst vil glemme? Farefulle turer til Hamarøynatta med full buss og glatte veier. En gang ble vi stående i 10 kuldegrader på tur hjem. Bussen var tom for diesel!
Du står ansvarlig for mange åpne tilbud i kirka og som har gått over mange år. bl.a. Lekestua, Skaugklubben, Formiddagstreffet, Kirkeklubben og Dagtilbudet. Vi spør oss om du liker mer det stabile og forutsigbare enn det impulsive?
Jeg mener at nøkkelen til at en menighet vokser og er livskraftig er kontinuerlige tiltak/ aktiviteter. Enkeltarrangement er også viktig. Ja, takk til begge deler. Jeg er ikke en person som er veldig kreativ eller liker overraskelser. Jeg er ikke særlig impulsiv. Jeg trives best med planlagte dager. Noen er impulsive og liker nye ting, både ansatte og kirkemedlemmer. Noen er som meg, og liker best å vite hva som skal skje. Formiddagstreffet og Lekestua var der da jeg startet, så det skal jeg ikke ha æren for.Du ble vigslet til diakon av biskop Øystein Larsen i 2006. Hva har det betydd for deg? Det har betydd at jeg har vært ønsket av Den norske kirke og funnet verdig til å utføre det diakonale arbeidet. Meeeen…. jeg synes jo at det er merkelig at Den norske kirke for det meste teller prestearbeidet. Statistikken vi svarer på spør om hvor mange som går til gudstjeneste og ikke hvor mange som går på eldretreff eller deltar i andre diakonale tilbud.
Har du noen ønsker for Rønvik menighet når du nå takker av? At de frivillige blir fulgt opp med informasjon, møter og et reelt felleskap. Med det mener jeg at de alltid har kontakt med en av de ansatte som oppskatter deres innsats.
Og råd til din etterfølger? Kanskje best å ikke gi noen råd. Det er viktig at den nye diakonen får skape sin egen arbeidsdag uten at den gamle diakonen henger over. Men hen skal få mye informasjon.
Så kommer spørsmålet, som ikke er til å unngå: Hva har du tenkt å finne på som pensjonist? Jeg har 4 barnebarn, og en mor som jeg ønsker å få bedre tid til. Så liker jeg godt å gjøre håndarbeid, lese og gå på ski. Jeg er også veldig god på å sove lenge om morgenen og se på Tv. Det skal ikke bli noe problem.
Vi i Kirkespeilet ønsker vår spreke og arbeidsomme diakon gode, trivelige dager, og med litt mer tid til alt hun liker å holde på med.
Vi takker for samtalen, og håper du kanskje en dag kan få lyst å være frivillig.