Pilegrimsvandring 2023

Søndag 7. mai inviterer Bodin og Innstranden menighet til årets pilegrimsvandring langs Bodøelva.

Oppmøte er på parkeringsplassen i Maskinisten kl 10:00.
Alle må ha med seg en ryggsekk med plass til litt, vannflaske samt klær etter vær.

Etter pilegrimsvanringen er det pilegrimsgudstjeneste i Bodin kirke, kl. 12:00.
Vi avslutter med bålmat på kirkebakken etter gudstjenesten.

Pilegrimsvandringen er en del av det obligatoriske konfirmantopplegget og evt fravær må derfor meldes til Jan Ivar via foresatte. Foresatte som ønsker å være med er hjertelig velkommen.

Bodin kirke var tidligere et pilegrimsmål, og i karmen ved den gamle inngangsdøren i våpenhuset er det hugget inne et kors (Bodinkorset) pilegrimene trolig har berørt før de gikk inn i kirken. Det er en mini-avstøypning av dette Bodinkorset, konfirmantene i
Bodin får på konfirmasjonsdagen.

Hva er en pilegrim?

En pilegrim er en person som av religiøse grunner reiser til et sted som i vedkommende religion blir ansett for hellig. Motivasjonen kan være takknemlighet kombinert med et løfte om å tilbe en guddom eller helgen der, eller et ønske om å få del i stedets spesielle velsignelse. (Kilde: Store Norske Leksikon).

UTTALE pˈilegrim

ETYMOLOGI fra latin peregrinus, ‘fremmed, utenlandsk’

Pilegrimsreiser synes å ha en universell form for overgangsriter, i tre ledd (Victor Turner):

1. Atskillelse fra hverdagslivet (reisens begynnelse)

2. Grensetilstanden, der pilegrimen befinner seg i en hellig tilstand (selve reisen, oppholdet på det hellige stedet)

3. Gjeninntredelse i hverdagslivet (reisens avslutning).

Pilegrimenes mål

Et pilegrimsmål kan være alt fra et enkelt trekk i naturen, en bygning, en by eller et helt land. Enkelte pilegrimsferder går tilbake til førhistorisk tid, men kan ha fått nytt innhold i historiens løp; andre er innstiftet av en profet, en hellig person eller en kirke, eller ved at en helgen eller profet har vist seg på et bestemt sted. På vår pilegrimsvandring er målet Bodin kirke, altså et historisk sted med en hellig bygning (kirken).

Pilegrimsferden er preget av at vanlige sosiale bånd er midlertidig opphevet og erstattet av et sterkt fellesskap pilegrimene imellom. For vår del vil dette handle om at konfirmantene i Bodin og Innstranden er et fellesskap, som har sitt felles mål både i Pilegrimsgudstjenesten og i den kommende konfirmasjonen om noen uker.

Det sterke pilegrimsfellesskapet kan symboliseres ved at pilegrimene går i spesielle klær, gjør asketiske øvelser og eller har ulike restriksjoner. På vår pilegrimsvandring bruker vi våre vanlige klær, men vil ha stasjoner underveis, der konfirmantene får enkle oppgaver basert på tanken om askese og hellige handlinger, som de skal gjøre.

Historisk

Innenfor kristendommen har man siden tidlig kristendom reist på pilegrimsferd til de stedene som i særlig grad er knyttet til Jesu liv, spesielt Betlehem og Jerusalem. I den ortodokse kirke og i østkirkene har pilegrimsferden til Jerusalem bevart en helt spesiell plass. Ved siden av Jerusalem, har Roma, setet for paven, vært kristenhetens viktigste pilegrimsmål fra Kirkens tidligste år.

I middelalderen oppstod det en lang rekke kristne valfartssteder som følge av dyrkelsen av helgener og relikvier. Eksempler på dette er apostelen Peters grav i Roma, apostelen Jakob den eldres grav i Santiago de Compostela og martyren Thomas Beckets grav i Canterbury. I Norden valfartet folk særlig til Olav den helliges grav i Nidaros, Odense (Knud den hellige) og Vadstena (den hellige Birgitta). Det sies at det i alteret på Bodin kirke kan finnes en relikvie, muligens etter helgenen St. Thomas.

Alle de store verdensreligionene har pilegrimssteder, selv om det bare er i islam at pilegrimsferden er et grunnleggende religiøst påbud.